Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. ladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Engsmelle hører til den biologske gruppen flerårig stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Påleroten er kraftig og greinet. Stengelen er oppstigende eller opprett, blågrønn og glatt, og greinet i toppen. Oftest flere stengler fra samme rot. Bladene er motsatte, smalt lansettformet, tilspisset og blågrønne. De nedre bladene har kort stilk, de øvre er sittende. De hvite blomstene er lutende i mangeblomstret kvast med hinneaktige høgblad. Begeret er oppblåst og innsnørt i toppen. Forekommer i grasmark og på veikanter og skrotemark. Opptrer som ugras i kunstig og naturlig eng og beitemark, men er ikke blant mest brysomme ugras. Motarbeides ved forebyggende tiltak som god gjødsling og god jordkultur.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Knut VollandSammendrag
Åsterød, Plassen, Hørta( 2 gårder) og Båserød (2 setrer) er 6 ulike plasser hvor det er dokumentert landbruksdrift siden før svartedauen. Området er svært variert og artsrikt. Det inneholder en variasjon av plantesamfunn som på bakgrunn av drift, jordsmonn, klima og at det har blitt lite eller ikke gjødsla, har utviklet seg til artsrike kulturavhengige naturtyper. Det er registrert og avgrenset 4 verdifulle naturtyper: 2 A - "svært viktig " og 2 B- "viktige" Vegetasjonstypene i området er godt utviklet med gode plantebestander. Skjøtselen av området bygger på tidligere drift. Historien om tidligere drift er viktig for å kunne fortsette å skjøtte området og ta vare på de verdiene som ligger der. Storfe har vært vanlig beitedyr innen planområdet gjennom hele 1900 tallet. På gårdsbrukene ble mye av innmarka slått og siden beitet på høstparten. Vår og sommer gikk dyrene i hamnehagene eller på skogsbeite. På setrene derimot ble det meste av innmarksarealet brukt til beite. Etter at tradisjonell gårdsdrift med slått og tradisjonell setring opphørte (fra 1964-1974) har innmarksarealene blitt beitet av storfe (ammekyr eller ungdyr). Beitingen i skogshamnene derimot opphørte. Innmarksarealene har i liten grad blitt gjødslet med kunstgjødsel. De siste 10-15 årene har kunstgjødsling ikke forekommet innen planområdet. Skjøtselsplanen foreslår en rekke tiltak for å ivareta dette artsrike kulturlandskapet. Hovedsakelig går de foreslåtte tiltakene ut på å fortsette tradisjonell drift.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Prognoser viser at temperaturane kan auke med 1,8-4,0 °C dei neste 100 åra. Dette kan gi 22 dagar tidlegare jordbærsesong i 2100 samanlikna med 1970-2000. Det tilsvarar å flytte minst 4 breiddegrader mot sør.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Vaarst Christine Leeb Pip Nicolas Stephen Roderick Gidi Smolders Michael Walkenhorst Jan Brinkman Solveig March Elisabeth Stöger Elisabeth Gratz Vonne Lund Britt I.F. Henriksen Inger Hansen Madeleine NealeSammendrag
Good animal health and welfare is an explicit goal of organic livestock farming, and will need continuous development and adjustment on the farms. Furthermore, the very different conditions in different regions of Europe calls for models that can be integrated into local practice and be relevant for each type of farming context. A European project with participants from seven countries have been established with the aim of developing principles for animal health and welfare planning in organic dairy farming, based on a process where knowledge about the status within a given herd will be included as background for taking decisions and planning future improvements. An important part of the planning process is communication with other farmers as well as animal health and welfare professionals (veterinarians and advisors). Other principles such as systematic evaluation of how the improvements work in the farm ensure the continuity of the planning process. This presentation gives an overview over the current animal health and welfare planning initiatives in the participating countries and lines up the principles which are being gradually implemented in partner countries in collaboration with groups of organic farmers and organisations.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
sigrun auneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag