Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Bioforsk har på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning utarbeidet en web-basert veileder for tiltak mot vannforurensing fra landbruket. Veilederen er ment å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. 

Til dokument

Sammendrag

WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.

Sammendrag

The interaction between conifers, ophiostomatoid fungi and bark beetles is a key factor in conifer ecosystems worldwide, since combined beetle-fungus attacks may cause massive tree mortality, huge economical losses and landscape-level ecological changes. For more than a century researchers have been arguing about who is responsible for tree mortality in bark beetle attacked trees - the beetles themselves or their associated fungi. As in many such polarized debates the best answer probably lies somewhere in between the extremes. The beetles are obviously central in tree killing, as they are actively selecting suitable host trees, short-circuiting tree defenses by boring straight into the relatively defenseless cambial area, and causing mechanical damage to the phloem. However, ophiostomatoid fungi are equally obvious contributors to tree death since nearly all tree-killing bark beetles are associated with such fungi, these fungi are able to colonize and kill healthy phloem and sapwood far beyond the beetle tunnels, and many fungi can kill healthy trees in experimental mass-inoculations. Thus, the trees are facing a beetle-fungus complex that probably acts synergistically to overwhelm tree defenses. The beetles’ mass-attack strategy is central to the success of the beetle-fungus complex, since multiple attacks deplete tree defenses and speed up tree-killing.

Sammendrag

There is great ecological, economic and social value within forest genetic resources – that is a fact. But so far, the true legal status of this resource has not been defined. This was the background for a meeting held in Vienna on 13 September 2010 which assembled forest and legal experts to discuss preliminary outputs from a NordGen project (2009-2010), initiated by representatives from Denmark, Finland, Norway and Sweden....

Sammendrag

Wood protection is mainly based on chemical protection of wood. The disposal of wood preservative treated material causes restrictions in its later use or recirculation into the eco-cycle. A new protective system, electro-osmotic pulsing technology on wood, called PLEOT, is tested in a fungi test and in soil contact. Mass loss and moisture content of Scots pine sapwood samples was calculated after testing and an element analysis was performed on the sample powder. The results show that PLEOT- protected samples have nearly no mass loss after 4, 8 and 12 weeks of exposure to Coniophora puteana in laboratory trials. The samples protected with PLEOT showed lower moisture content but trace elements of metals in the samples after basidiomycete test compared to untreated samples. It is concluded, that neither the resulted wood moisture content nor the transferred metal ions in the PLEOT samples contribute to large amounts to the wood protection effect. Furthermore, the PLEOT system might give a protection for wood in soil contact. Further research on the mode of action as well as further tests including field tests are under planning.

Til dokument

Sammendrag

Åkerkvein hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 30-90 cm høy med trevlerot. Strået er knebøyd ved grunnen eller opprett, glatt og ofte tynt. Bladene er 3-10 mm breie, matte og oftest uten hår på oversiden, svakt skinnende og snaue på undersiden. Blomstene sitter i en topp, 10-25 cm lang, sterkt greinet, åpen, grønn eller rødfiolett, med mange ørsmå småaks ytterst på greiene. Midtaksen i småkset stikker som en brodd over blomsten. Forekommer i dyrket mark, og langs veikanter. Liker sandholdig, sur jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, særlig korn, og da først og fremst i høstkorn. Blir favorisert av ensidig korndyrking, men er ikke særlig vanlig i Norge. Mottiltak: Danske forsøk har vist at vekstskifte mellom høst- og vårkulturer, og bruk av ugrasmidlet jodsulfuron/Hussar OD, har gitt brukbare resultater.