Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lund, BenedicteSammendrag
Rapporten skal gi en statusoversikt for dagens drift og funksjonalitet ved Genbanken, og NordGens oppfatning av fremtidige muligheter.
Sammendrag
Denne rapporten tar for seg status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap i Nordland, Troms og Finnmark. Den er en del av rapporteringen fra det nasjonale programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q). Som en innledning presenteres noen strukturelle endringer i jordbrukets kulturlandskap i Nord-Norge i perioden 1969 til 1999 basert på jordbrukstellingene fra SSB. Essensielt her er særlig den store nedgang i antall gårdsbruk som fant sted i denne perioden, og som fortsatt sterkt influerer dagens areal- og landskapsutvikling....
Forfattere
Øyvind Vatshelle Johannes Andre Folkestad Liv OstremSammendrag
Forsøk med mineralgjødsel mot lyssiv i eng syner at intensiv gjødslinghar god effekt med omsyn til å svekke konkurranseevna og sivvekst. Sterkgjødsling fører også til at nitrogenkrevjande ugrasartar som høymole, trivstgodt i enga.
Forfattere
J. Brian Hardaker Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arne SvalastogSammendrag
De tre såmaskinene Väderstad Rapid, Underhaugs direktesåmaskin og Stokland ble sammenliknet av frøavlere i Telemark ved gjenlegg av grasfrøeng i falskt såbed. Stokland gav best tilslag.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stolt Henrik hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 30-70 cm høy. Påleroten er greinet i nedre enden og oftest med flere stengelbærende hoder i toppen. Stengelen er opprett, grov, kantet, rødfarget, og litt melet. Bladene er langstilkete, myke, spydformet, ofte noe rødfarget, litt melet, men snart snaue. Bladstilken har en fure på oversiden. Blomstene er mange, små, grønne, samlet i over 20 cm lange aksliknende topper, med blad bare ved basis, og femtallige. Forekommer på dyrket mark, gårdsplasser, langs veikanter, hekker og strender, på nitrogenrik jord. Var en tidligere lege- og matplante. Opptrer som ugras i hager, parker og beite, men er ikke noe vanlig. Regnes nå som "nær truet" av Artsdatabanken. Eventuell bekjemping: mekanisk som vinterkarse og høymole, ved oppstikking av roten, eventuelt avhogging før blomstring, og kjemisk ved bruk av ugrasmidler som inneholder MCPA.
Sammendrag
Høstbærende bringebær har evnen til å blomstre og sette frukt på årsskudda og dermed gjennomføre hele livssyklusen på ett år. Dette medfører at de blir svært seine (høstbærende), og de må derfor dyrkes i plasttunnel eller veksthus hos oss. Vi har tidligere vist for sorten "Polka" at den, i motsetning til de vanlige sortene med toårig livssyklus, ikke trenger kort dag (KD) eller låg temperatur for å danne blomster. Tvert i mot var blomstringen framskyndet av lang dag (LD) og høg temperatur. Selv ved konstant temperatur på 30°C var det ingen problem med blomstringen. Dette stemmer også med engelske undersøkelser med sorten "Autumn Bliss". Det har i det siste kommet flere nye sorter av høstbærende bringebær på markedet, og vi har nå utført forsøk med noen av disse sortene. Vi presenterer her noen resultat fra denne undersøkelsen
Forfattere
Anita Sønsteby Ola M. HeideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Iren Lunde KnutsenSammendrag
Resultat frå lagringsforsøk med 8 norske plommesortar i Ca og ULO-atmosfære vart presentert. Under begge desse vilkåra med 1-2% oksygen heldt plommene seg fastare og grønare enn i vanleg luft. Soppskadegjerarar vaks mindre aggresivt i luft med lite oksygen.