Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Forståelse av prosesser, strømningsveier for vann er viktig for å kunne foreta de riktige valg av tiltak mot landbruksforurensning. De dominerende strømnings veier for vann i landbruket ble presentert samt hvilken betydning de har for transport av næringsstofer og erosjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Knut VollandSammendrag
Åsterød, Plassen, Hørta( 2 gårder) og Båserød (2 setrer) er 6 ulike plasser hvor det er dokumentert landbruksdrift siden før svartedauen. Området er svært variert og artsrikt. Det inneholder en variasjon av plantesamfunn som på bakgrunn av drift, jordsmonn, klima og at det har blitt lite eller ikke gjødsla, har utviklet seg til artsrike kulturavhengige naturtyper. Det er registrert og avgrenset 4 verdifulle naturtyper: 2 A - "svært viktig " og 2 B- "viktige" Vegetasjonstypene i området er godt utviklet med gode plantebestander. Skjøtselen av området bygger på tidligere drift. Historien om tidligere drift er viktig for å kunne fortsette å skjøtte området og ta vare på de verdiene som ligger der. Storfe har vært vanlig beitedyr innen planområdet gjennom hele 1900 tallet. På gårdsbrukene ble mye av innmarka slått og siden beitet på høstparten. Vår og sommer gikk dyrene i hamnehagene eller på skogsbeite. På setrene derimot ble det meste av innmarksarealet brukt til beite. Etter at tradisjonell gårdsdrift med slått og tradisjonell setring opphørte (fra 1964-1974) har innmarksarealene blitt beitet av storfe (ammekyr eller ungdyr). Beitingen i skogshamnene derimot opphørte. Innmarksarealene har i liten grad blitt gjødslet med kunstgjødsel. De siste 10-15 årene har kunstgjødsling ikke forekommet innen planområdet. Skjøtselsplanen foreslår en rekke tiltak for å ivareta dette artsrike kulturlandskapet. Hovedsakelig går de foreslåtte tiltakene ut på å fortsette tradisjonell drift.
Sammendrag
Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper. Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Ness i Hamarøy kommune gir en beskrivelse av vegetasjonen og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel. Den baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging i september 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra Ness Områdetiltak. Spesielt for Ness er spor etter gammel kulturmark, med kystlyngheia som det mest fremtredende. Området er klassifisert som lokalt viktig for biologisk mangfold og som regionalt viktig for kulturlandskap, men er i dag truet av gjengroing. Tiltak som tynning/rydding av skog, sviing av lyngheia og beiting foreslås for å stoppe gjengroingsprosessen og ta vare på kulturlandskapsverdiene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvordan tilpasser trærne seg til klimaendringer? Hva gjør de for å forsvare seg mot sopp- og insektangrep? Hvilken vei vandret grana inn i Norge etter siste istid? Hvordan påviser vi nye sykdommer på trær, eller begynnende råte i trebygninger? Og hvordan kan granas verste fi ende hjelpe oss med å lage framtidens biodrivstoff? Dette er noen av spørsmålene Skog og landskaps forskere stiller seg. I mange tilfeller er moderne bioteknologi en del av løsningen. På Skog og landskap bruker vi ulike bioteknologiske metoder for å løse forskningsoppgaver innen blant annet skoghelse, treteknologi, genetikk og økologi. Denne brosjyren forteller deg mer om våre forskningsaktiviteter knyttet til bioteknologi. Ordet bioteknologi blir ofte brukt synonymt med molekylærbiologi, genteknologi og molekylærgenetikk, og er en integrert del av moderne biologisk forskning. Dyr, planter, sopp eller mikroorganismer som bakterier og virus, eller DNAet (arvestoffet) fra disse, brukes til å produsere nye produkter. Ølbrygging er et tidlig eksempel på bioteknologi, og stiklingsformering av trær og andre nytteplanter er en eldgammel form for kloning. Brosjyre fra Skog og landskap, 3/2010.
Forfattere
Rasmus AstrupSammendrag
Skog som hugges til sagtømmer, massevirke eller bioenergi vil gjenoppstå og er – i motsetning til fossilt brennstoff – fornybar. Spørsmålet er bare i hvilket tidsperspektiv. Skogen bør hugges for å gi størst mulig produksjon av trevirke over tid. Rapporten ”Klimakur 2020” har skapt debatt om skogens rolle i klimapolitikken, og rundt bruken av skog som klimatiltak. Skog er sentral for klimagassregnskapet – både nasjonalt og globalt. Men skal skogen brukes til å maksimere CO2–opptaket på kort sikt, eller er hovedmålet mer langsiktig; leveranse av energi og trematerialer på vei mot et karbonnøytralt samfunn?
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Skogsnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 20-40 cm høy, mens den sterile er 20-80 cm. Begge typer stengler er hule og ledd-delte, og vokser opp omtrent samtidig om våren. Den fertile stengelen har et 1,5-2,5 cm langt sporebærende aks i toppen. Jordstenglenes hovedstammer er 8-10-kantet, brunsvarte til svarte, vokser horisontalt 30-70 cm under jordoverflaten, er som regel sterkt greinet, og har knoller som lagringsorgan ved nodiene. Forekommer i grasmark og skog. Liker best fuktig jord. Opptrer som ugras i beite, plantefelt i skogen og planteskoler. Motarbeides med et tett plantedekke, siden skogsnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.