Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Målet har vært å gi potetdyrkerne bedre muligheter for å styre den fysiologiske kvaliteten av sine egne poteter, og derigjennom øke verdien av den norske potetproduksjonen. Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen. Det vises til Jord og Plantekultur 2010 (Bioforsk Fokus 5(1)) for en mer omfattende beskrivelse av resultatene fra prosjektet.
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Andrew Dobson Abdelhameed Elameen Sonja S. Klemsdal Jorunn Børve Arne Stensvand Thomas SundelinSammendrag
Artikkelen forteller om Colletotrichum acutatum i norsk jordbærproduksjon, om vertplanter for soppen, om genetiske analyser av soppisolater fra ulike vertplanter og smitteforsøk i jordbær og kirsebær.
Sammendrag
Foredraget omhandler primært Starane XL, som er godkjent mot tofrøblada ugras i grasfrøeng fra og med 2010. Det gir også foreløpige resualter fra forsøk på Landvik med bekjemping av grasugras i engsvingelgjenlegg.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Grovfôrdyrkinga står sentralt i det økologiske landbruket, og regelverket krever at det benyttes økologisk såvare når eng og beite skal etableres. I 2008 var imidlertid den økologiske engfrøproduksjonen bare om lag 50 tonn, som er mindre enn halvparten av behovet. For å sikre tilgangen til økologisk produsert engfrø av hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver blir et nytt fireårig frøavlsprosjekt satt i gang i 2010. Prosjektet, som har tittelen "Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø", er et såkalt "kompetanseprosjekt med brukermedvirkning" (KMB). Finansieringskilder er Norges forskningsråd og brukerne Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Strand Unikorn og Norsk frøavlerlag. Det totale budsjettet over fire år er på om lag 2,4 mill kr, hvorav FFL og JA (matfondavtalen) bidrar med 2,0 mill kr. I prosjektet blir det lagt vekt på å bedre konkurranseevnen mot ugras ved etablering, sikre næringstilførselen til frøenga både om høsten og om våren og å bedre innhøstingsmetodene
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Alt i alt tilsier erfaringer så langt at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt i frøeng av både timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep. Resultatene fra feltet i Hedmark hvor det var lite sopp, og ingen positiv virkning av soppsprøyting, viser imidlertid at en ikke bør basere seg på programmert sprøyting. For å vinne mer erfaring med behovet for soppsprøyting rundt om i landet vil vi i 2010 legge ut nye forsøksfelt i de to artene i Trøndelag, Buskerud, Aust-Agder og Østfold. Riktig tidspunkt for bekjemping er ved begynnende angrep, vanligvis i perioden mellom begynnende strekningsvekst og blomstring. Forsøkene i 2009 viste at værforholdene i vekstsesongen har stor innvirkning på bekjempingsbehovet. Størst behov vil det være i regnfulle somre, spesielt i "kraftig" frøeng med høyt legdepress. Har det dessuten vært soppangrep i enga året før er det stor sjanse for at enga vil bli angrepet i år også. Ved tidlige angrep er det i begge arter mulig å tankblande sopp- og vekstreguleringsmiddel. De aktuelle midlene er Acanto Prima (anbefalt dose: 80-150 g/daa) og Stereo 312,5 EC (anbefalt dose 70-150 ml/daa), som begge er off-label godkjent for bruk av medlemmer av Norsk frøavlerlag. I henhold til off-label etiketten er det kun lagt opp til en behandling pr. vekstsesong. Det er enda for tidlig til å dra noen slutning om hvilket middel som gir best beskyttelse mot soppangrep. Så langt har Stereo kommet litt bedre ut enn Acanto prima i timotei, men den vekstregulerende evnen til middelt må tas med i betraktningen. I engsvingel har de to midlene så langt vært om lag like gode.