Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Nanna B. Svenningsen Stephanie J Watts-Williams Erik J. Joner Fabio Battini Aikaterini Efthymiou Carla Cruz-Paredes Ole Nybroe Iver JakobsenSammendrag
Arbuscular mycorrhizal fungi (AMF) colonise roots of most plants; their extra-radical mycelium (ERM) extends into the soil and acquires nutrients for the plant. The ERM coexists with soil microbial communities and it is unresolved whether these communities stimulate or suppress the ERM activity. This work studied the prevalence of suppressed ERM activity and identified main components behind the suppression. ERM activity was determined by quantifying ERM-mediated P uptake from radioisotope-labelled unsterile soil into plants, and compared to soil physicochemical characteristics and soil microbiome composition. ERM activity varied considerably and was greatly suppressed in 4 of 21 soils. Suppression was mitigated by soil pasteurisation and had a dominating biotic component. AMF-suppressive soils had high abundances of Acidobacteria, and other bacterial taxa being putative fungal antagonists. Suppression was also associated with low soil pH, but this effect was likely indirect, as the relative abundance of, e.g., Acidobacteria decreased after liming. Suppression could not be transferred by adding small amounts of suppressive soil to conducive soil, and thus appeared to involve the common action of several taxa. The presence of AMF antagonists resembles the phenomenon of disease-suppressive soils and implies that ecosystem services of AMF will depend strongly on the specific soil microbiome.
Forfattere
Kaishan Song Zhidan Wen Yijun Xu Hong Yang Lili Lyu Ying Zhao Chong Fang Yingxin Shang Jia DuSammendrag
Dissolved carbon in lakes play a vital role in the global carbon cycling. The concentration and dynamics of lake dissolved carbon can be influenced by both the surrounding landscape and a combination of physical, chemical and biological processes within the lakes themselves. From 2009 to 2016, we conducted a large-scale assessment of dissolved organic carbon (DOC) and dissolved inorganic carbon (DIC) in 249 lakes across a diverse range of climatic, geopedologic, topographical and hydrological conditions in five Chinese limnetic regions: the East Limnetic Region (ELR), the Northeast Limnetic Region (NLR), the Inner Mongolia-Xinjiang Limnetic Region (MXR), the Yungui Limnetic Region (YGR), and the Tibet-Qinghai Limnetic Region (TQR). We found that the density of the organic matter in the soil in the surrounding landscape plays an important role in the DOC and DIC in lake water, as was evidenced by the high DOC and DIC levels in the NLR, where the soil is respectively organically rich. Conditions in the arid and semi-arid environments (i.e. TQR and MXR) have created a number of brackish/saline lakes and here we found that, DOC and DIC levels (median: 21.79 and 93.72 mg/L, respectively) are significantly higher than those in the freshwater lakes (median: 5.80 and 29.38 mg/L). It also appears to be the case that the trophic state of freshwater lakes influences the spatial variation of DOC. This can be seen in the relationships between DOC and trophic state index (TSI) in agriculturally-dominated regions such as the ELR (R2 = 0.59, p < 0.01), NLR (R2 = 0.65, p < 0.001), and YGR (R2 = 0.78, p < 0.001). Additionally, a close relationship between DOC and DIC can be found in lake waters with different trophic states (eutrophic: slp = 0.63, R2= 0.69; mesotrophic: slp = 1.03, R2 = 0.65; oligotrophic: slp = 1.00, R2 = 0.64). This indicates that human activities influence the quantity and quality of dissolved carbon in inland water across China. This study is able to provide insights regarding the potential effects of climate change and changes in land-use upon the amount of dissolved carbon in lake water.
Forfattere
Gregor Kalinkat, Tea Ammunet Madeleine Barton Andrea Battisti Sanford D. Eigenbrode Jane Uhd Jepsen Philipp Lehmann Seppo Neuvonen Pekka Niemelä Bjørn Økland John s. Terblanche Christer BjörkmanSammendrag
Recently, Deutsch and colleagues(1) projected future increases in yield losses to insect pests of the three globally most important staple crops under different climate change scenarios. Their results are based on model simulations parameterized with thermal sensitivity analyses of population growth and metabolic rates from a geographically and functionally diverse set of insect species taken from an earlier study(2). A subset of the original data compilation was then used to estimate the direct impact of warming on insect fitness across latitudes(3). More precisely, the derived thermal-dependence of fitness for globally distributed terrestrial insect species was integrated with projected geographic distribution of climate change for the next century (3). These models were then deployed in the new study investigating potential yield losses in three specific crops(1). We submit that Deutsch and colleagues rely on inadequate empirical data for their model parameterization to estimate pest-related crop losses. Strikingly, their source data did not include major pest taxa of the focal staple crops and were not restricted to herbivores despite that temperature-dependence of metabolic and performance responses are known to vary substantially among trophic levels and functional groups(4,5). Hence, the inferences drawn by Deutsch and colleagues(1) may be unreliable. Mitigating potential climate change responses of pest organisms jeopardizing future food security can only be successful if they are based on high-quality information relevant to the crop system in question(6). References 1. C. A. Deutsch et al., Science. 361, 916–919 (2018). 2. M. R. Frazier, R. B. Huey, D. Berrigan, Am. Nat. 168, 512–520 (2006). 3. C. A. Deutsch et al., Proc. Natl. Acad. Sci. 105, 6668–6672 (2008). 4. A. I. Dell, S. Pawar, V. M. Savage, Proc. Natl. Acad. Sci. 108, 10591–10596 (2011). 5. A. I. Dell, S. Pawar, V. M. Savage, J. Anim. Ecol. 83, 70–84 (2014). 6. P. Lehmann et al., bioRxiv (2018), doi:10.1101/425488.
Forfattere
Erik Framstad Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadRedaktører
Marianne Evju Signe NybøSammendrag
Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvåking. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid. «Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt). Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indikatorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for seminaturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdiene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid. Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indikatorer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett. For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet. Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre vitenskapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problematisk. NØKKELORD : Norge, terrestriske naturtyper, overvåking, økologisk tilstand, indikatorer, KEY WORDS : Norway, terrestrial ecosystems, monitoring, ecological state, indicators
Sammendrag
Graminor Njøs har dei siste 20 åra gjennomført eit kryssingprogram i plommer (Prunus domestica L.) Føremålet har vore og er å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og som er tilpassa det norske klimaet. I denne rapporten er teke med kryssingsresultat frå sortar som er eller har vore i dyrking i Noreg dei siste åra. Rapporten presenterer også førebels data på blomstringstid og pollenspiring .Detaljert informasjon om sortane som er omtala i rapporten er presenterte på web-sida www.fruktsorter.no.
Redaktører
Marit HaukenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Dølan i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Den reviderte skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Dølan. Slåttemarka har verdi B- viktig.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka for Raudmyrdalen i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Raudmyrdalen. Slåttemarka har verdi B viktig.
Sammendrag
I områdene øst for Glomma sør for Elverum har fylkesmennene takket nei til tilbud om frivillig vern av flere skogområder. Begrunnelsen for dette er at områdene ikke har hatt tilstrekkelig høy kvalitet ut fra den metodikken som legges til grunn for verdisetting av skog. Det er ønskelig å undersøke om data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beskrive hva som er potensialet for å finne arealer i dette området som kan vernes gjennom ordningen frivillig vern av skog. I tillegg vil det med bakgrunn i beskrivelsen av skogtilstandsvariablene bli vurdert om resultatene kan bidra til bedre vurderinger av hvilke arealer som bør prioriteres for vern i denne regionen.......
Sammendrag
I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.