Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
© 2019 Elsevier Ltd. All rights reserved. Dette er den aksepterte versjonen av en artikkel publisert i Agricultural Systems. Du finner den publiserte artikkelen her: https://doi.org/10.1016/j.agsy.2019.102741 // This is the postprint version of the article published in Agricultural Systems. You can find the published article here: https://doi.org/10.1016/j.agsy.2019.102741
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
In order to predict the effects of climate change on the global carbon cycle, it is crucial to understand the environmental factors that affect soil carbon storage in grasslands. In the present study, we attempted to explain the relationships between the distribution of soil carbon storage with climate, soil types, soil properties and topographical factors across different types of grasslands with different grazing regimes. We measured soil organic carbon in 92 locations at different soil depth increments, from 0 to 100 cm in southwestern China. Among soil types, brown earth soils (Luvisols) had the highest carbon storage with 19.5 ± 2.5 kg m−2, while chernozem soils had the lowest with 6.8 ± 1.2 kg m−2. Mean annual temperature and precipitation, exerted a significant, but, contrasting effects on soil carbon storage. Soil carbon storage increased as mean annual temperature decreased and as mean annual precipitation increased. Across different grassland types, the mean carbon storage for the top 100 cm varied from 7.6 ± 1.3 kg m−2 for temperate desert to 17.3 ± 2.9 kg m−2 for alpine meadow. Grazing/cutting regimes significantly affected soil carbon storage with lowest value (7.9 ± 1.5 kg m−2) recorded for cutting grass, while seasonal (11.4 ± 1.3 kg m−2) and year-long (12.2 ± 1.9 kg m−2) grazing increased carbon storage. The highest carbon storage was found in the completely ungrazed areas (16.7 ± 2.9 kg m−2). Climatic factors, along with soil types and topographical factors, controlled soil carbon density along a soil depth in grasslands. Environmental factors alone explained about 60% of the total variation in soil carbon storage. The actual depth-wise distribution of soil carbon contents was significantly influenced by the grazing intensity and topographical factors. Overall, policy-makers should focus on reducing the grazing intensity and land conversion for the sustainable management of grasslands and C sequestration.
2019
Sammendrag
Tørkesommeren 2018 har gitt mye død gran på Østlandet. En annen viktig årsak til skogskadene og barkbilleangrepene var tung snø og mange brekte tretopper forrige vinter. Dersom årets forsommer blir varm og tørr kan det resultere i en ny barkbilleepidemi og omfattende skader på granskog.
Sammendrag
Landsskogtakseringen, som ble opprettet i 1919 var i sin tid verdens første landsdekkende skogtaksering. Den har i løpet av disse 100 årene gitt verdifull informasjon om ressursene i skogen. Denne uken er mer enn 200 forskere fra 30 land samlet for å feire hundreåringen.
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i NordTrøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfølgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsøk, ut fra en samlet vurdering av egnethet i økologisk dyrking og til håndverksbakst.
Forfattere
Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Maria Stenberg Jaroslaw Stalenga Jørgen E. Olesen Maike Krauss Paweł Radzikowski Jordi Doltra Shahid Nadeem Torfinn Torp Valentina Pappa Christine A. WatsonSammendrag
bstract. The emissions of nitrous oxide (N2O) and leaching of nitrate (NO3) have considerable negative impacts on climate and the environment. Although these environmental burdens are on average less per unit area in organic than in non-organic production, they are not smaller per unit of product. If organic farming is to maintain its goal of being an environmentally friendly production system, these emissions should be mitigated. We discuss the impact of possible triggers within organic arable farming practice for the risk of N2O emissions and NO3 leaching under European climatic conditions, and possible strategies to reduce these. Organic arable crop rotations can be characterised as diverse with frequent use of legumes, intercropping and organic fertilizers. The soil organic matter content and share of active organic matter, microbial and faunal activity are higher, soil structure better and yields lower, than in non-organic, arable crop rotations. Soil mineral nitrogen (SMN), N2O emissions and NO3 leaching are low under growing crops, but there is high potential for SMN accumulation and losses after crop termination or crop harvest. The risk for high N2O fluxes is increased when large amounts of herbage or organic fertilizers with readily available nitrogen (N) and carbon are incorporated into the soil or left on the surface. Freezing/thawing, drying/rewetting, compacted and/or wet soil and mixing with rotary harrow further enhance the risk for high N2O fluxes. These complex soil N dynamics mask the correlation between total N-input and N2O emissions from organic arable crop rotations. Incorporation of N rich plant residues or mechanical weeding followed by bare fallow increases the risk of nitrate leaching. In contrast, strategic use of deep-rooted crops with long growing seasons in the rotation reduces nitrate leaching risk. Reduced tillage can reduce N leaching if yields are maintained. Targeted treatment and use of herbage from green manures, crop residues and catch crops will increase N efficiency and reduce N2O emissions and NO3 leaching. Continued regular use of catch crops has the potential to reduce NO3 leaching but may enhance N2O emissions. A mixture of legumes and non-legumes (for instance grasses or cereals) are as efficient a catch crop as monocultures of non-legume species.