Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Knut G Berdal Aksel Bernhoft Gro Ingunn Hemre Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Heidi Amlund Jihong Liu Clarke Tron Øystein Gifstad Bjørn Munro Jenssen Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Trond Møretrø Audun Helge Nerland Live Lingaas Nesse Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Birger Svihus Vibeke Thrane Ole Torrissen Marit AursandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene etter flere år med synkende kronetetthet. Kronefarge forbedret seg noe hos gran og furu, mens det hos bjørk ble observert noe økt misfarging. Det ble registrert få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2009, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet, hvorav ca halvparten av målere. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2009. Resultatene er gitt som beskrivende statistikk for vitalitetsparametre som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk....
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Utviklinging av ALS-resistenstens og aktuelle resistensbrytere blei gjennomgått
Forfattere
Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Commercial timber sawing is always done in trade-off between yield and capacity, between cost of raw material and of production. Accurate knowledge of the dimensions for every single log is needed for successful breakdown. Traditionally, mills sawing to customers\" order, i.e. timber lots of given dimension and quality, start the breakdown process by scaling and sorting unbarked logs. However, accuracy can be greatly improved if scaled after barking. Scaling barked logs to adapt sawing pattern to each log inevitably slows down production speed, and also produces a variety of sawn boards besides the ordered one. The goal of the project described in this paper was to optimise the yield while maintaining high capacity and sawing to order. A modern, medium-sized sawmill producing ca. 60 000 m3 spruce timber annually was about to renew the sawlog intake. A two-stage log scaling/sorting and sawing twin mini-series was concluded. The first stage is the traditional sorting of unbarked logs. In the new intake, when the order is to be produced, logs are debarked before a second scaling with a 3D scanner based on laser beams reflected from the smooth and bright log surface. Logs are directed to either of two log decks, or buffers, each of ca. 25 logs, and sawn in twin mini-series alternating between the two. Sorting criteria might be purely diameter, log length, quality prediction generated from log geometry, or a combination. The sawn timber yield was increased by up to 3 000 m3 annually, corresponding to the contribution margin improved by 3 mill. NOK or more. Production speed is increased by ca. 4%, but producing two orders simultaneously increases planning complexity, requiring additional training for involved personnel. It can be concluded that the chosen set-up: Two-stage log sorting with accurate scaling in the final sorting and sawing twin orders in alternating twin mini-series, has proved successful with respect to sawn timber recovery and production capacity.
Forfattere
Anne BøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Frode Holmstrøm Mai Irene Solem Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt med oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2009. I årets rapport presenterer vi også en oversikt over utviklingen i beitetilbud av og beitetrykk på trær og busker som beites av elg og hjort i perioden 2005-2008, og variasjonen i rekruttering av de samme artene i perioden 1994-2008. Beitetreovervåkingen er gjennomført i samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2008 til 2009. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2009. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2007-08 til 2008-09. I jaktåret 2008-09 ble det påkjørt og drept 7 487 hjortevilt. En grov estimering antyder at det var omkring 450 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (≈300 000). Den samlede bestanden av villrein var drøye 30 000 i 2009 og tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvåkingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I sistnevnte områder er bestandene fortsatt under bestandsmålet, men økende. I de samme områdene har bestandskondisjonen økt de siste 20 årene, til tross for en svak nedgang i antall kalv pr. 100 simler i 2009. I de andre områdene er rekrutteringsratene stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen er uklar, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det på ny vekst i bestanden i 2009 etter at den kollapset i 2008. I samsvar med dette ble det registrert over gjennomsnittlig kalveproduksjon og svært lav dødelighet, målt som antall kadaver. Som et resultat av antallet dyr i bestanden fortsatt høy i overvåkingsområdet i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene for kalv og åringsdyr i 2009 stort sett lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en synkende trend i alle regionene siden 1990- tallet og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hordaland og i Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er trenden mer stabil eller svakt økende som følge av høyere drektighetsrater de to siste årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Resultatene fra sett hjort antyder ingen vesentlig bestandsvekst for hjort de to siste årene, men antallet kommuner med gode sett hjort data er fortsatt for få til å kunne si noe entydig om bestandstrendene i hele landet. Bestandsovervåking, Elg, Hjort, Hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, hjortevilt, ungulate management, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Isabella Børja Nicholas Clarke Kjersti Holt Hanssen O. Janne Kjønaas Holger Lange Ingvald Røsberg Tonje ØklandSammendrag
Hogstavfall er nøkkelen til økt satsing på bioenergi i Norge. Men vil dette påvirke bærekraften i skogøkosystemet og skogproduksjonen? Blir skogsjorda mer næringsfattig? Endres sammensetningen av arter i vegetasjonen? Vil artsmangfoldet bli redusert? Blir det mindre av de soppene som bryter ned planterester? Dette er noen av spørsmålene vi prøver å besvare gjennom prosjektet «Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge» (ECOBREM), som varer fra 2009 til 2013.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag