Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Alexander Hammel Lia-Maria Cucos Iuliana Caras Irina Ionescu Catalin Tucureanu Vlad Tofan Adriana Costache Adrian Onu Lara Hoepfner Michael Hippler Juliane Neupert Costin-Ioan Popescu Crina Stavaru Norica Branza-Nichita Ralph BockSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet. For biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, vurderes risikoen som høyere (medium) på grunn av mulig konkurranse med honningbier om ressursene. Dette gjelder arter som rødknappsandbie. Også for humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser vurderes risikoen som medium. Oppdrag På oppdrag fra Miljødirektoratet har VKM oppsummert den tilgjengelige faglitteraturen om sammenhenger mellom hold av honningbier og deres effekter på ville pollinerende insekter, og vurdert om birøkt kan utgjøre en risiko for ville pollinatorer i Norge. VKM har også identifisert og vurdert effekten av mulige risikoreduserende tiltak. Risiko VKM har identifisert tre potensielle farer knyttet til hold av honningbier og vurdert risikoen for negative effekter på ville pollinatorer som følge av disse: Konkurranse om blomsterressurser. VKM vurderer at hold av honningbier medfører medium risiko for enkelte biearter som er avhengige av én eller få plantearter for å overleve, som rødknappsandbie og humler i ensartede landskaper med begrensede blomsterressurser. Dette skyldes mulig konkurranse om disse ressursene. For alle andre ville pollinerende insekter i Norge, vurderes risikoen fra konkurranse om blomsterressurser som lav. Spredning av patogener og parasitter. VKM vurderer at risikoen for spredning av patogener og parasitter til ville pollinerende insekter som følge av hold av honningbier er lav, delvis som følge av dagens høye hygienestandarder i norsk birøkt. Indirekte effekter som følge av endringer i plantesamfunn og predatorpopulasjoner. VKM vurderer at risikoen for at honningbier påvirker sammensetningen av plantesamfunn på en slik måte at tilgjengeligheten av blomsterressurser for ville pollinatorer reduseres, er lav. VKM vurderer også at risikoen for at predatorer av honningbier påvirker ville pollinatorer negativt er lav, da geithams er den eneste potensielle predatoren, og forekommer i lave antall og innenfor begrensede områder. Risikoreduserende tiltak VKM har identifisert og vurdert effekten av tre typer risikoreduserende tiltak som kan redusere den mulige negative effekten hold av honningbier har på ville pollinatorer i Norge: Forvaltning av blomsterressurser. Å redusere antallet honningbier eller øke mengden blomsterressurser i et område, kan minske konkurransen om blomsterressurser. Etablering av blomsterstriper og skjøtsel av stedegen flora er mulige tiltak. Kartlegging av blomsterressurser kan brukes til å anslå bæreevnen i et område og veilede plasseringen av bikuber. Fremme god helse hos honningbier. God helse blant honningbier reduserer risikoen for spredning av sykdommer og parasitter til ville pollinatorer. Risikoen for spredning av sykdommer fra honningbier til ville pollinatorer vurderes som lav i Norge, som følge av godt hygienearbeid blant norske birøktere, og effektiv overvåking fra Mattilsynet. Økt kunnskap om blomsterressurser og behovene til ville pollinatorer. Økt kunnskap om tilgjengeligheten av blomsterressurser og fødebehovene til ville pollinatorer vil kunne veilede plassering av bikuber og slik redusere potensialet for konkurranse mellom honningbier og ville pollinerende insekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Europe’s Earth Observation programme for climate and environmental monitoring, Copernicus, provides ready-made thematic layers in the form of High-Resolution Layers (HRL). Examples include Water and Wetness, Small woody features, Grassland and Imperviousness. These datasets are freely available and comparable across Europe, but are they of high enough quality to be useful in national monitoring? In a collaborative project between Norway and Poland, we tested the accuracy and usefulness of these products for environmental monitoring, either alone or in combination with national data. We identified several challenges, ranging from errors in the data, difficulties finding information needed in the verification work, issues related to definitions and thresholds and the time-lag before data are available. However, the work also highlighted gaps and weaknesses in the national geographic datasets. We conclude that there is a clear need for the CLMS products. We advise caution in using the products until they have been improved but see that they have great potential for future use in environmental monitoring.
Forfattere
Mingkai Jiang Kristine Y. Crous Yolima Carrillo Catriona A. Macdonald Ian C. Anderson Matthias M. Boer Mark Farrell Andrew N. Gherlenda Laura Castañeda-Gómez Shun Hasegawa Klaus Jarosch Paul J. Milham Rául Ochoa-Hueso Varsha Pathare Johanna Pihlblad Juan Piñeiro Jeff R. Powell Sally A. Power Peter B. Reich Markus Riegler Sönke Zaehle Benjamin Smith Belinda E. Medlyn David S. EllsworthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniele Prodorutti Riccardo Bugiani Vincent Philion Arne Stensvand Emanuela Coller Clelia Tosi Claudio Rizzi Gino Angeli Ilaria PertotSammendrag
Trials were carried out in apple orchards of Emilia-Romagna and Trentino-Alto Adige in northern Italy to investigate the effects of sprinkler irrigation on possible reduction in inoculum and subsequent disease pressure of Venturia inaequalis, the ascomycete causing apple scab. In spring, volumetric spore traps were placed above apple leaf litter containing pseudothecia with ascospores of the fungus. Pseudothecia matured more rapidly in irrigated plots, and 95% of the total number of spores trapped in a season was reached on average 164 degree days (base temperature 0°C) earlier in irrigated compared with nonirrigated plots. On average for seven location/year combinations, more than 50% of the ascospores were trapped following irrigations carried out for 2 h on sunny days before a forecasted rainfall. Subsequently, a much lower number of spores were trapped on rainy days following irrigation. Field trials with scab-susceptible apple cultivars were carried out in the two regions to evaluate the efficacy of sprinkler irrigation on disease. Irrigated and nonirrigated plots were either treated with different fungicide control strategies or not treated. Irrigation significantly reduced the incidence of apple scab at both sites, and the overall number of infected leaves and fruit was reduced by more than 50%. Midday sprinkler irrigation can significantly reduce the inoculum pressure of V. inaequalis in apple orchards. This may be a sustainable management strategy, especially in areas with extended dry periods.
Forfattere
Johannes RahlfSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes RahlfSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag