Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Alexander Engebretsen Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Kart og statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Fosforkart (kart over P-AL i jord) er laget for hvert delfelt, i Vansjø-Hobølvassdraget ved spline-interpolering mellom prøvepunkter, og i Kystbekker Morsa ved å knytte P-AL verdier til eiendomskart. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 – 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse ”middels til høyt” eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa (”meget høyt” eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen ”særdeles høyt”, som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 års-jubileum i år.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Eksempler på enkle og billige fjøsbygg tilpasset et mildere og fuktigere klima ble presentert.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ujevn kvalitet på oppalsjordprodukter. Produsenter av oppalplanter til økologisk produksjon gir positive tilbakemeldinger på produkter. Det krever imidlertid prøving og feiling for å finne frem til tilfredsstillende driftsopplegg.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Sammendrag
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det også ønskelig at alle de mindre avløpsrenseanleggene på Friluftsetatens eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Anleggene ble oppgradert i 2007 og 2008, men mange av anleggene fungerer ikke som de skal. Det ble derfor foretatt befaring og tilstandsvurdering av alle de 32 mindre avløpsrenseanleggene som Friluftsetaten har i området. Befaringer ble foretatt i samarbeid med Friluftsetaten i slutten av oktober og begynnelsen av november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.