Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Mye stubb og daugras i bunnen av bestandet vil være uheldig under treskinga, spesielt hvis det er legde i enga, ved at en får inn mer avfall og fordi kjørehastigheten gjerne må senkes for å få med seg all plantemassen. For frøavleren vil det derfor være en fordel å fjerne det døde plantematerialet om våren selv om det ikke gir meravling.   Så langt har tidlig avpussing og fjerning av plantematerialet (ledd 2) gitt større avlingsgevinst i 2008, og mindre avlingsreduksjon i 2009, sammenlignet med ruter som var brent til samme tid. Dette kan tyde på at avpussing er en sikrere metode enn vårbrenning i strandrørfrøavlen. Fjerning av stubb og daugras kan i praksis utføres med fôrhøster eller som rundballer etter avpussing med slåmaskin. Også snitting av halmen med halmsnitter/beitepusser er en mulighet, men hvis det er mye plantemassen som skal kuttes vil det være fare for at laget med tilbakeført plantemateriale vil skygge, slik at forholdene for skuddutviklingen om våren ikke blir optimale.   Så langt har vi ikke fått prøvd ut avpussing før vekststart. Erfaringene så langt kan imidlertid tyde på at en bør utføre avpussingen tidligst mulig for å unngå skade på nye skudd. Er veksten kommet i gang bør en strebe etter å stubbe høyest mulig slik at det blir minst mulig skade på plantene.   Forhåpentlig vil vi i åra framover få utført forsøk hvor behandlingene med både avpussing og brenning kan bli prøvd ut før veksten tar til.      

Sammendrag

Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.

Sammendrag

Norwegian onion growers have in recent years complained about bacteria like disease problems of bulb onion, Allium cepa L., both in the field and in storage.  In order to find out which bacteria that are involved in theses rotting symptoms, a small survey was carried out on diseased onions from different parts of the country. Biochemical- and pathogenicity tests and fatty acid profiling showed that there was a lot of different bacteria present in the diseased onions. Many of them were ordinary water- and soil residents, which are not known to cause diseases of onion, such as Enterococcus, Salmonella, Cedecea, Stenotrophomonas, Chryseobacteruim and Curtobacterium. But there were also bacteria present which are known to cause diseases of onion in other countries, such as Burkholderia gladioli pv alliicola, Pseudomonas viridiflava, Enterobacter chloacae and Pantoea agglomerans. This is the first report of Burkholderia gladioli pv alliicola in Norway.

Sammendrag

I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er isolert fra hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.

Sammendrag

I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.

Sammendrag

Stand med aktiviteter for elever i 10.klasse og Vg1. Hele dagen med ulike klasser og grupper innom. 1.10.2010. Barcoding, kort, graving etter meitemark osv.

Sammendrag

Stand på Forskningstorget i Trondheim sammen med Norges Forskningsråd. Aktiviteter knyttet til meitemark for skoleelever, familer og andre som besøkte standen. 24. og 25. sept. 2010.