Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er svært vanleg å bruka bark og flis til dekking mot ugras, som underlag på gangstiar eller anna i grøntanlegg. Dersom barken og flisa ikkje er varmkompostert, kan honningsopp (Armillaria spp.) fylgja med på lasset. Dette er ein vanleg skadegjerar i skog, spesielt på gran, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over.
Forfattere
Agnar Kvalbein Tom EricssonSammendrag
Viele Greenkeeper glauben Düngung sei kompliziert. Natürlich ist einer Vielzahl von Nährstoffen Rechnung zu tragen, wobei die chemischen und biologischen Wechselwirkungen komplex sein können. Dennoch haben wir eine hinreichende Kenntnis über den Bedarf an Nährstoffen der Pflanzen. Allerdings haben moderne, sandbasierte Golfgreens wenig gemeinsam mit der Zusammensetzung des Ackerbodens der Landwirtschaft.Die folgenden Ausführungen behandeln einige grundlegende Prinzipien der Düngung. Diese wurden von Torsten Ingestad entwickelt. Er war in den 1980-iger und 1990-iger Jahren Leiter eines Forschungsteams an der landwirtschaftlichen Universität in Schweden (SLU). Seine Theorien wurden mit positivem Resultat von schwedischen Greenkeepern umgesetzt und werden derzeit in umfangreichen Feldversuchen an norwegischen Greens überprüft.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
I dette prosjektet er lokalprodusert flis testet som strø, talle og plastringsmateriale for uteareal. Seks gårdbrukere har vært verter for testene. Resultatene viser at lokalprodusert flis kan fungere godt som stø og som plastringsmateriale i luftegårder. Erfaringene er mer varierte når det gjelder flis som tallemateriale. Metodene kan imidlertid forbedres og videreutvikles.
Forfattere
Lars Øystein Eriksen Ivar PettersenSammendrag
EUs nye fjørfedirektiv stiller strengere grenser for total logistikktid for slakteferdig kylling og strengere krav til dyretetthet i kyllinghusene. I korte trekk går direktivet (rådsdirektiv 2007/43/EC) ut på at total logistikktid definert som tid fra siste fôring til slakting reduseres fra dagens begrensning på 18 timer til 12 timer1. Endringer for dyretetthet går ut på at hold av kylling for kjøttproduksjon får en generell maksimal dyretetthet på 33 kg/m², mot dagens grense på 34 kg/m². Det er mulig å øke tettheten til 39 kg/m² mot oppfyllelse av et sett kriterier om høy dyrevelferdmessig standard. Dyretettheten kan økes med ytterligere 3 kg/m² til 42 kg/m² dersom det ikke kan påvises mangler i driften i løpet av to år, samt bl.a. ytterligere krav til dødelighet. På oppdrag fra Mattilsynet har vi sett på konsekvenser av direktivet både for kylling og kalkun. Etter vår vurdering vil neppe de økonomiske konsekvensene av innføring av direktivet i Norge være store, spesielt hvis vi ser tilpasningene over noe tid. Vurderingen av total logistikktid bygger på en modell basert på faktiske transporttider for 2008, og estimering av tidsbruk for plassering i transportkasser og tid til siste dyr er avlivet på slakteriet. Transporttidene er hentet fra områder som ligger i en risikosone for brudd på de nye tidsbestemmelsene. Vurderinga av konsekvenser av strengere krav til dyretetthet bygger på intervjuer og samtaler med fagfolk i Mattilsynet, Nortura, KLF, KSL Matmerk og leverandørindustrien. […]
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Dagskurs i skjøtsel av fotballbaner med vekt på de målinger og vurderinger som bør ligge til grunn for valg av skjøtselsstrategi. Momenter som ble gjennomgått: Artskjennskap, jordfasthet, infiltrasjon, rotutviklling, filt og glødetapsanalyser, uttak for kjemiske analyser. Test og kontroll av vanningsanlegg. Hva er riktig vanningsstrategi? Resåing - hvorfor, når og med hva? Avklippshåndtering
Forfattere
Øyvind Johan Korsøen Tim Dempster Jan Erik Fosseidengen Anders Fernø Einar Heegaard Tore S KristiansenSammendrag
Farmed Atlantic cod (Gadus morhua) are occasionally exposed to buoyancy changes in sea-cages, through lifting or lowering of cage nets. Physiological processes regulate the level of gas in the closed swim bladders of cod and thus the ability of cod to control their buoyancy. Rapid net lifting may cause positive buoyancy, leading to barotrauma, while net lowering may lead to negative buoyancy and alter cod behaviours. We tested how groups of farmed cod responded immediately after lifting events from 5 different start depths equivalent to 40% pressure reductions, and how long they took to return to pre-lifting pressure levels. In addition, we tested immediate responses and recovery times to cage lowering events equivalent to 100– 300% pressure increases. Trials were conducted with 100 cod of 1.1–1.7 kg in a 63 m3 sea-cage at the lower (5 °C) and upper (16 °C) water temperature limits experienced during culture. Swimming behaviours were measured at fixed intervals before and after cage lifting or lowering, and a feeding test was used to assess appetite. In general, lifting events increased swimming speeds 1.5–4 times and tail beats 2–3 times and fish swam with an average −14° head-down angle, indicating positive buoyancy. The depth before lifting affected the immediate response as the fish became more active after lifting events from shallow compared to deeper depths. Appetite levels decreased for about 2 h after cage lifting, independent of temperature or start depth. The overall recovery time of 8 h after lifting did not depend upon start depth or temperature. Lowering events appeared to cause negative buoyancy. Swimming speeds (1.3–2.3 times) and tail beat frequencies (1.4–2.3 times) increased immediately after cage lowering, and cod swam with an average 30° head-up swimming angle. Neither pressure level nor temperature affected this immediate response. Time to recover to neutral buoyancy for 300% pressure increases took 42–90 h, but only 18–34 h for 100% pressure increases. We conclude that a 40% pressure reduction is an upper limit for lifts of healthy farmed cod. Secondary lifts should not be done until at least 10 h after the first lift. Cage lowering should be done slowly to avoid potentially stressful crowding of negatively buoyant fish on the cage bottom, especially at low temperatures.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Debattinnlegget går i rette med kronikkar og reportasjar som utan nærare analyse konkluderer at beitebasert kjøtt- og mjølkeproduksjon i små driftseiningar høver best og er mest berekraftig i Norge.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beitebruken....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er stor variasjon i beite - kvaliteten i utmarka, både lokalt og regionalt. Akkurat som skogbruket har system for å bonitere marka etter eigenskapar for produksjon av trevyrkje, treng beitenæringa reiskap for å vurdere marka etter produksjon av beiteplanter.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.