Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Klimaendringer medfører en økning i avrenning for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas- Heigre som ved uendrede driftsforhold kan føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelter for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Denne masteroppgaven fokuserer på bruken av elektrisk resistivitets tomografi (ERT) som en overvåkningsmetode av infiltrasjon av smeltevann som inneholder avisningskjemikalier.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Jordarbeiding er en av de viktigste årsakene til akselerert erosjon fra jordbruksarealer. Forskjellige metoder for redusert jordarbeiding benyttes for å begrense erosjonen mest mulig. Overflateavrenning og erosjon er normalt desidert størst under snøsmelting om våren, men episoder med stor avrenning forekommer også i andre deler av året. Kornstubb, halm eller annet plantedekke fra høst til vår er viktig for å beskytte jorda mot erosjon i periodene med mest avrenning.
Sammendrag
I 2007 ble det etablert et 3-årig tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø i Østfold. Nærmere 75 % av jordbruksarealene er omfattet av kontrakter som setter krav til jordarbeiding, fosforgjødsling samt etablering av vegetasjonssoner, fangdammer og sanering av spredt avløp. Siden 2004 er vannkvaliteten i 8 bekker i området overvåket. Resultatene fra bekkeovervåkingen antyder en reduksjon i fosfor, relativt til partikkelkonsentrasjoner i bekkene.
Forfattere
Marit Almvik Gunnhild Riise Trond Børresen Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Roger HoltenSammendrag
Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.
Sammendrag
Tap av jord og næringsstoffer fra landbruk har vært overvåket i JOVA-programmet siden 1992. Overvåkingen foregår i utvalgte nedbørfelt som representerer typiske jordbruksområder og driftsformer i Norge. Tapene fra det enkelte nedbørfelt rapporteres årlig, og ses i sammenheng med driftspraksis og gjennomførte miljøtiltak.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Resultater fra overvåkingen av plantevernmidler i bekker og elver i JOVA-programmet viser at det er en nedgang i funn av plantevernmidler i felter dominert av intensiv grønnsak- og potetproduksjon. I felter dominert av kornproduksjon er det ingen klare trender, men det er en tendens til økende gjenfinning av soppmidler de senere år.
Sammendrag
Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Gode forgrøder har økt salgsverdien av hvete betydelig uten ekstra innsats i hveteåret. Verdiøkingen skyldes større avlinger, høyere andel mathvete og tillegg for hektolitervekt og proteininnhold. I 2011 ga oljevekster som forgrøde den høyeste merverdien, litt bedre enn havre og erter. I Viken ga åkerbønne som forgrøde den største merverdien.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Grasfrøeng angripes av rust og brunflekk, ikke bare om våren/forsommeren, men også om høsten. Sju forsøk med sprøyting om høsten er gjennomført, fire i engrapp, ett i rødsvingel og to fjelltimotei. Til tross for god virkning på soppangrepet om høsten gav Delaro en avlingsauke på bare 4 og 8 % i frøeng av henholdsvis engrapp og rødsvingel. I fjelltimotei førte Amistar Duo til avlingsauke på Landvik, men hadde ingen effekt i Telemark.