Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

To investigate the possible family influence on sea lice grazing of lumpfish on Atlantic salmon, ten families of lumpfish (N = 480) with a mean (± SD) weight of 54.8 ± 9.2 g were distributed among ten sea cages (5 × 5 × 5 m) each stocked with 400 Atlantic salmon with a mean (± SD) weight of 621.4 ± 9.2 g. All the ten cages were stocked with 48 lumpfish (12% stocking density). The stocking of cages was such that each cage consisted of two random families where full- and paternal half-sib families were randomly allocated to the different cages. There were clear differences in sea lice grazing efficacy, growth and cataract prevalence between the ten families assessed in this study. Lumpfish from families 2, 6 and 10 had the lowest mean weights but showed comparable growth rates compared to the other families throughout the study and this may be as a direct result of genetic influence. In addition, fish from these families had a significantly higher incidence of lice grazing of both L. salmonis and C. elongatus compared to the other families. Using mixed linear model to analyse the data revealed significant family and paternal effect on sea lice grazing. There was a trend for a reduction in sea lice grazing with increased size within each family. The results indicated that it was the smallest size classes of lumpfish (40–140 g) which exhibited higher sea lice grazing potential compared to the larger size classes within families. There were no clear differences in the lice grazing potential between male and female lumpfish within and between families. Overall, present findings showed that sea lice grazing of both L. salmonis and C. elongatus can be enhanced using targeted family production and if this behaviour has a genetic basis it may further enhanced through selection and targeted breeding programs.

Til dokument

Sammendrag

Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.

Til dokument

Sammendrag

Even though plants represent an essential part of our lives offering exploitational, supporting and cultural services, we know very little about the biology of the rarest and most threatened plant species, and even less about their conservation status. Rapid changes in the environment and climate, today more pronounced than ever, affect their fitness and distribution causing rapid species declines, sometimes even before they had been discovered. Despite the high goals set by conservationists to protect native plants from further degradation and extinction, the initiatives for the conservation of threatened species in Europe are scattered and have not yielded the desired results. The main aim of this Action is to improve plant conservation in Europe through the establishment of a network of scientists and other stakeholders who deal with different aspects of plant conservation, from plant taxonomy, ecology, conservation genetics, conservation physiology and reproductive biology to protected area's managers, not forgetting social scientists, who are crucial when dealing with the general public. in situ plant conservation, ex situ plant conservation, conservation genetics, red lists of threatened plant species, citizen science