Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Odd-Jarle ØvreåsSammendrag
Jorbruksareal I Noreg var det auke i jordbruksarealet i drift fram til 2001. Etter det har det minka kvart år. I Agder fylka var det ein auke i fulldyrka areal i perioden 1989-1999. Etter det har det vore ein jamn nedgang noko større enn landsgjennomsnittet. På Vestlandet utanom Rogaland starta nedgangen i fulldyrka areal tidlegare og nedgangen har også her vore sterkare enn landsgjennomsnittet. I Hordaland har nedgongen vore særleg stor på kysten og i ytre fjordstrøk. I Sogn og Fjordane har det òg vore størst nedgong på kysten. I Aust-Agder er nedgongen størst i innlandskommunane. I Rogaland har det vore nedgang etter 2001. Hordaland er det fylket som har hatt størst nedgang i fulldyrka areal, heile 23 % i perioden 1989 - 2009. I perioden 1999 – 2009 har det vore ein jamn nedgong i overflatedyrka areal i alle fylke med unntak av Rogaland. Målt i dekar er nedgongen størst i Hordaland og Sogn og Fjordane. I prosent er nedgongen størst i Vest-Agder og Møre og Romsdal. Det har vore ein auke i arealet av innmarksbeite i alle fylka, men det er berre i Aust-Agder auken har vore større enn landsgjennomsnittet. Mykje av registrert auke i innmarksbeitearealet har samanheng med regelverksendring i 1997 som gjorde det lettare å ta med slikt areal. Auken i innmarksbeiteareal har vore størst i innlandskommunane. Husdyr I perioden 2000 – 2011 har det på landsplan vore stor nedgang i talet på mjølkekyr og auke i talet på ammekyr. Vidare har det vore nedgang i talet på vinterfôra sauer og auke i talet på utegangarsau. På landsplan har nesten kvar fjerde mjølkekyr blitt borte i perioden 2000-2011. Rogaland har mindre nedgang enn landsgjennomsnittet (19 %), medan dei fem andre fylka har større nedgang enn landsgjennomsnittet (27 – 31 %). Av ammekyr har det vore ein auke i heile perioden, men langt mindre enn reduksjonen i tal mjølkekyr. Auken i tal ammekyr har vore størst i Rogaland og Agder-fylka, og minst i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den geografiske oppsplittinga syner at det er nedgang i talet på kyr overalt, men at det er størst nedgang på kysten og i ytre fjordstrøk. Dette med unntak av Vest-Agder der det er størst nedgang i innlandskommunane. I Hordaland og Sogn og Fjordane er nedgangen så stor at sjølv innlandskommunane med minst nedgang, har større nedgang enn landsgjennomsnittet. På sau er biletet noko meir varierande. Det er nedgang i Agder fylka og dei tre nordlegaste Vestlandsfylka, men ein stor auke i Rogaland. Agder fylka og Sogn og Fjordane skil seg ut med stor nedgang i sauetalet. I Aust-Agder har det vore svært stor nedgang i innlandskommunane. I Vest-Agder og Sogn og Fjordane har nedgangen vore størst på kysten. Auken i talet på utegangarsau har fyrst og fremst kome i Hordaland og Rogaland. I Møre og Romsdal har det vore ein auke i både talet på vintefora sauer (v.f.s.) og utegangarsau på kysten. I resten av fylket har det vore nedgang. Mest i ytre fjordstrøk. I Hordaland har det vore nedgang i talet på v.f.s. i heile fylket, mest i ytre fjordstrøk. Samstundes har det vore ein markant auke i talet på utegongarsau. Dette har halde oppe sauetalet i kystkommunane og gjort til at den samla nedgangen i ytre fjordstrøk er mindre enn i innlandskommunane. I Rogaland har det vore stor auke både i talet på v.f.s. og i talet på utegongarsau. Det har vore auke i heile fylket, men størst har auken vore i Ryfylke og på Jæren.
Sammendrag
Bilberry (Vaccinium myrtillus L.), also called European blueberry, is native to Norway and strongly preferred by the Norwegian food industry due to its genuine flavour and high content of phytochemicals. However, Norwegian natural resources are underexploited, and only few investigation have focused on quality aspects of bilberries from wild populations with regard to potential cultivation and industrial utilization. Important goals of the 4-years study were to investigate (a) Berry quality parameters, (b) Fertilization effects, and (c) Geographic and seasonal variation in trial locations at regions in Southern, Mid and Northern Norway. Berry quality assessment included parameters such as total anthocyanins (ACY) and phenols (TPH), antioxidant capacity (AOX), pH, titratable acidity (TAC) and soluble solids (SS). Based on multivariate statistics (PCA), regional segregation patterns could be observed which were strongly overlapped by year-to-year variation. Within-seasonal variation of parameters were recorded for berries harvested at different time points throughout the season (Southern location/ Hedmark), but between-seasonal effects were generally stronger. Similar year-to-year effects were also found in bilberries from Northern Norway (Bardu), but not in berries harvested from the field in Mid Norway/Langvatnet. The field in Northern Norway was treated with organic fertilizer (compost and wood chippings), while the field in Mid Norway was fertilized with mineral fertilizer combinations (N+P). Application of organic fertilizer did not have any clear effect on berry quality, while mineral fertilizer resulted in clear segregation patterns of berry samples after three years of treatment, thus minimizing year-to year variation. Mean values of quality parameters ACY, TPH and AOX, measured at the different locations (all years and treatments) varied between 330-427 mg/100 g f.w., 531-640 mg/100 g f.w., and 5-8 mmol/100 g f.w., respectively, thus underscoring the phytochemical value of bilberries from Norwegian populations.
Forfattere
Jens Rohloff Eivind Uleberg Laura Jaakola Kajetan Trost Olavi Junttila Hely Häggman Inger MartinussenSammendrag
Individual bilberry plants from two Northern and two Southern clones were studied for climatic effects on production and quality in a controlled phytotrone experiment at 12 °C and 18 °C in a 2-year trial. At each temperature the following light conditions were tested: 1) 12 h natural light (short day); 2) 24 h natural light (long day) and 3) 24 h natural light (long day) plus red light. In order to ensure sufficient and comparable fruit set between treatments, flower pollination was executed outdoors. Berry yield, quality parameters such as total anthocyanins, total phenols and antioxidant capacity, and chemical composition (GC/MS-based metabolite profiling) were recorded in both years, while HPLC-based anthocyanin analysis was only carried out in the second year. All analyzed compounds showed significant year-to-year variation with the exception of antioxidant activity. The experiment was conducted under natural light conditions, and therefore light intensity and quality varied between the two growing seasons. The first experimental year there was no difference in yield between temperatures, however, the second experimental year the berry yield was significantly higher at 18 °C. Temperature treatments led to faster berry ripening in the Northern than in the Southern clones at 12 °C. Metabolite profiling also revealed higher levels of flavanols, hydroxycinnamic acids, quinic acid and carbohydrates at 12 °C. Clonal effects showed that the content of all anthocyanin derivatives, as well as levels of antioxidants, total phenolics, malic acid and sucrose were highest in the Northern clones, while Southern clones had higher levels of hydroxycinamic acids, epicatechin, quinic acid and myo-inositol. Northern clones were also more responsive to additional red light with highest levels of anthocyanins under long-day treatment.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Plantevernmidler er en nødvendig innsatsfaktor i dagens landbruk for å opprettholde et høyt produksjonsnivå med høy kvalitet. De forventes å forsvinne raskt fra miljøet etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. På grunn av stor variasjon i dekjemiske og fysiske egenskapene til plantevernmidlene, samt variasjoner i klima, jordforhold og driftspraksis, vil dette imidlertid ikke alltid være tilfelle. Man kan derfor få spredning av plantevernmidler i miljøet bl.a. ved transport med vann og jordpartikler fra jordbruksareal til vannmiljø. Programmet for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å dokumenteremiljøkonsekvensene av dagens driftspraksis og endringer i denne praksisen over tid. Dette inkluderer registreringer av bruk av plantevernmidler i ulike driftssystemer, samt overvåking av mulig forekomst av plantevernmiddelrester i bekker og elver i utvalgte jordbruksdominerte nedbørfelt. Disse nedbørfeltenedekker et bredt spekter av sandige, siltige og leirholdige jordarter, og overvåkingsresultatene viser at plantevernmidler tapes fra alle disse. Risikoen for transport er imidlertid størst på sandige jordtyper i forhold til leirholdig og organisk jord på grunn av sterkere binding i de sistnevnte. Da sandige jordtyper foretrekkes for produksjon av poteter og grønnsaker, har slike områder en høy risiko for tap avplantevernmidler fra jord til vannmiljø. Overvåkingsresultater viser også at plantevernmidler kan transporteres nedover i jorda og forurense grunt grunnvann. Slike overvåkingsdata er svært viktige for risikovurdering av plantevernmiddelbruk. Risikoen knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler bestemmes av tilstedeværelse i miljøet (eksponering) og giftighet overfor nytteorganismer (effekt). Når man vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av plantevernmidlerkreves det et relevant sammenlikningsgrunnlag for de påviste konsentrasjonene i miljøet, og gjennom JOVA-programmet er det utarbeidet en database med vannkvalitetsstandarder for plantevernmidler i vann (miljøfarlighetsverdier). Disse er beregnet i henhold til gjeldende standarder satt i internasjonale retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier og retningslinjer for beregning av vannkvalitetsstandarder i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Presentasjonen vil gi en oversikt over noen hovedmønstre i bruk og forekomst av plantevernmidler imiljøet, med basis i overvåkingsdata fra JOVA-programmet de siste 18 årene.
Forfattere
Jens Rohloff Pankaj Barah Per Winge Jahn Davik Robert Wilson Stephen K, Randall Atle M. Bones Muath Alsheikh-YousefSammendrag
Freezing damage is a crucial factor in the cultivation of perennial crops. Overwintering plants acclimate to decreasing temperatures in their environment and thus, prevent freezing damage of plant tissue. To assess transcriptional and metabolic changes in meristematic tissue (crowns) of octoploid strawberry (Fragaria × ananassa Duch.), acclimation experiments were carried out at above-zero temperature (2 °C) using three cultivars with contrasting cold tolerance: ‘Elsanta’ < ‘Frida’ < ‘Jonsok’. Crowns were sampled after 1 day (d), 2d, 2 weeks (w) and 6w in order to detect short- and long-term metabolic shifts. GC/MS-based metabolite profiling revealed more than 140 metabolites (identified structures, not-annotated mass spectral tags, and unidentified metabolites). Transcriptional changes were assessed at two time points (2d and 6w) using a customized Fragaria microarray chip developed as a joint collaboration between Graminor Breeding Ltd. and NTNU. A total of 4061 differentially regulated transcripts (unique 60-mer probes) with a p-value≤0.05 were detected in all hybridizations. Microarray analysis revealed the up-regulation of ~100 cold-responsive transcripts (TFs and dehydrins), also including enzymes involved in starch breakdown and raffinose biosynthesis. Gene-metabolite correlation analysis revealed strong connectivity in components of Krebs-cycle (citric and succinic acid), amino acids (isoleucine, aspartic acid, glutamic acid, valine and phenylalanine) and the raffinose pathway. Metabolite levels of hexoses (fructose and glucose), trisaccharides (raffinose), amino acids (aspartic acid, alanine and serine), phenols (gallic acid) and several polyphenols still increased during long-term acclimation phase. Varietal differences could be clearly explained by Venn diagrams: frost-tolerant ‘Jonsok’ showed least individual up- or down-regulated transcripts (2 d), and least commonly shared transcripts with frost-sensitive ‘Elsanta’ (2d and 6w). Further multivariate statistics and network analyses underscored genotype-dependent cold responses, and might further guide in the identification of frost-tolerant vs. sensitive plants in diverse Fragaria accessions or cross-breeding populations .
Forfattere
Muath Alsheikh-Yousef Gage Koehler Robert Wilson Jens Rohloff Anita Sønsteby Jahn Davik Stephen K, RandallSammendrag
A crucial consideration for strawberry producers in Norway and other northern countries is winter freezing damage. A long-term goal of the Norwegian strawberry breeding is to increase winter hardiness and to improve fruit quality. Due to the complexity involved in regulating and enhancing freezing tolerance, the progress in the improvement of cultivars using traditional screening methods have had limited success. Thus, the development of molecular markers for freezing hardiness would facilitate the selection work for this trait. In this effort, we have developed and adopted state-of-art molecular tools to investigate cold response in strawberry plants during the acclimation phase resulting in the identification of a large number of genes, proteins, and distinct metabolites that correspond to cold/freezing tolerance in strawberry. To identify proteins responsible for freezing tolerance in strawberry we have examined alterations in protein levels in strawberry varieties that differ in cold tolerance using either 2-DE gel analysis followed by LC-MS/MS analysis or a shotgun MS/MS approach. Proteomic analysis suggested 30 potential biomarkers that showed significant changes in the cultivated strawberry in response to cold. In addition, GC-MS-based metabolite profiling revealed the up-regulation of carbohydrates, polyols, amino acids, TCA intermediates, and other distinct secondary metabolites after cold treatment. Transcriptional analysis of the cold acclimated samples also confirmed the regulation upon cold-treatment with varietal differences in strawberry. Moreover, several F2-populations from the model F. vesca parents diverging in cold tolerance have been developed in order to facilitate mapping of QTLs by performing GBS analyses. The knowledge attained from these endeavors is expected to expedite breeding of strawberries to achieve freezing tolerant lines and provide an integrative understanding of the molecular pathways that underlie this characteristic. * Rohloff et al. (2012) Metabolite profiling reveals novel multi-level cold responses in the model Fragaria vesca. Phytochemistry 79:99-109. * Koehler et al. (2012) Proteomic study of low temperature responses in strawberry cultivars (Fragaria x ananassa) that differ in cold tolerance. Plant Physiology 159:1787–1805 * Davik et al., (2012) Low temperature tolerance in diploid strawberry species (Fragaria ssp.) and its correlation to alcohol dehydrogenase levels, dehydrin levels, and central metabolism constituents. Planta (in press; DOI: 10.1007/s00425-012-1771-2).
Sammendrag
Det er et mål at plantevernmidler skal forsvinne raskt etter å ha hatt sin tilsiktede virkning på ugras, plantesjukdommer og skadeinsekter. Kjemiske plantevernmidler påvirkes imidlertid av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i miljøet, som igjen kontrollerer forsvinningsprosessene som inkluderer binding, nedbrytning og transport fra jordbruksområder til vannressurser. Vær og klimaforhold er de viktigste kontrollfaktorene for forsvinning og tap av plantevernmidler fra jordbruksareal til miljøet, og transport av plantevernmidler styres av hydrologiske prosesseri jord. Høyest konsentrasjoner av plantevernmidler i vannmiljø finner man ved nedbør kort tid etter sprøyting. Kraftig nedbør eller vanning kort tid etter sprøyting fører til rask transport av plantevernmidler i løst form fra jord til bekkevann gjennom overflateavrenning, samt gjennom makroporetransport til dypere jordlag og grøfterør. Erosjonsprosesser vil også bidra til transport av partikkelbundne plantevernmidler med overflateavrenning eller gjennom makroporer. Nedbrytning av plantevernmidler er raskest i de øvre jordlag på grunn av høy mikrobiell aktivitet. På grunn av lav mikrobiell aktivitet under plogsjiktet vil vertikal transport av plantevernmidler føre til langsom nedbrytning og økt risiko for utlekking til grunnvann og/eller forsinka utlekking til bekkevann gjennom transport i dypere jordlag. Kalde somre og lave jordtemperaturer kan også føre til langsommere nedbrytning av plantevernmidler i jorda. Normalt vil man ikke forvente transport av plantevernmidler i perioder med tele, men under vintre med ustabile temperaturforhold og lite snø vil det være en risiko forbundet med fryse og tine perioder, da fryse-tine prosesser kan føre til frigivelse av plantevernmidler som er bundet til jordpartikler. Kjemiske plantevernmidler representerer et bredt spekter av kjemiske stoffer med tilsvarende store forskjeller i hvilke egenskaper som er styrende for deres skjebne i miljøet. Kationiske, anioniskeog ikke-ioniske stoffer bindes i ulik grad til organisk materiale, leirpartikler og oksider i jord, og jordforholdene vil dermed ha stor innvirkning på forsvinningsbildet. Små-skala forskjeller i binding, nedbrytning og transport av plantevernmidler forekommer innenfor et jordbruksareal på grunnav forskjeller/variabilitet i jordegenskaper og overflatetopografi. Dette kan gi opphav til soner med større risiko for utlekking av plantevernmidler. Risikokart for utlekking av plantevernmidler basert på detaljinformasjon om jordtype og topografi kan danne grunnlag for presisjonssprøyting påjordbruksarealer og slik redusere risikoen for diffus forurensning fra plantevernmidler. Presentasjonen vil gi en oversikt over prosesser og egenskaper ved jord og plantevernmidler som styrer spredning av plantevernmidler i miljøet, og mulige tiltak for redusert risiko for forurensning til vannmiljø.
Forfattere
Marianne Røhme Rose BergslidSammendrag
Bioforskforskeren viste utviklingen i avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka eng på dagens Bioforskkonferanse. Omtale i nettutgaven av Norsk Landbruk
Forfattere
Marte Meland Celine ReboursSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag