Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Abstract
Det er sommeren 2010 og våren 2011 gjennomførst befaring og tilstandsvurdering av totalt 477 separate avløpsanlegg i tiltakssone Sagstuåa i Nes kommune. Tiltakssone Sagstuåa omfatter seks resipienter: Drogga, Glomma, Sagstuåa, Mangenvassdraget, Haveråa og Sæteråa. Det ble registrert anlegg i de fire første resipientene. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 477 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enketle anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 47,8 % mht. fosfor ut til resipient, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Abstract
Det er sommeren 2009 og våren 2010 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 524 separate avløpsanlegg i tiltakssone Drogga i Nes kommune. Tiltakssone Drogga omfatter fire resipienter: Drogga, Glomma, Haldenvassdraget og åa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 524 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var til stede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede.All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen.Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 29 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med ”Meget høy” eller ”Høy” miljøindeks.
Abstract
Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.
Authors
Per Y. SteinsholtAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Per Y. SteinsholtAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag