Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May-Guri Saethre Nina Oseth Svendsen Børge Holen Amos Awaraka Cossi Ignace GodonouSammendrag
A total of 25 samples of tomatoes (7), hot pepper (6), leaves of African eggplant (gboma) (6), onions (3)and white cabbage (2) were collected in November 2011 from farmers" field at eight locations in the departments of Mono and Coufto in Benin. The samples were comminuted in Benin and sent frozen to Norway for analyses of possible pesticide residues. Two multi-methods covering 300 pesticides including some metabolites were used for the analysis. Residues were detected in four samples, resulting in 12 findings; of insecticides, one combined insecticide/nematicide and/or metabolites. African eggplant (Gboma) leaves contained the highest number of residues (10 pesticides) and also the highest concentrations of pesticides. One sample of Gboma leaves from Grand-Popo, had a very high content of dimethoate and omethoate (sum 19 mg/kg) as well as other residues violating both the Codex Alimentarius" and the EU"s maximum residues limits (MRLs). Consumption of these leaves may represent a health risk as both the acceptable daily intake (ADI) and acute reference dose (ARfD) were far exceeded. Another sample of gboma leaves, also from Grand-Popo, contained 11 mg/kg of profenofos. Consumption of less than 200 grams of these leaves may also represent a health risk as the ADI are exceeded. One sample of cabbages contained low concentrations of two pesticides. No residues were found in the samples of tomatoes, hot peppers and onions.
Forfattere
Reidun Pommeresche Anita Marlene LandSammendrag
Fortalte om Softpest prosjektet til 12 grupper av ungdomsskoleelever. Viste feller som vi bruker til å fange jordbærsnutebiller med. Viste jordbærsnutebille. Fortalte om Bioforsk Økologisk og vår forskningsaktivitet.
Forfattere
Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Siv Aarnes Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
I 2011 ble det for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende prøveinnsamling for brunbjørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Denne rapporten omhandler DNA-analysen av 1208 prøver (877 ekskrementprøver, 316 hårprøver og 15 vevsprøver) fra brunbjørn (Ursus arctos) innsamla i Norge i 2011. DNA-profiler ble bestemt ved analyse av 8 ulike STR (short tandem repeats)-markører og en kjønnsmarkør. Alle positive prøver ble sammenlignet med Bioforsk Svanhovd sin genetiske database med individer fra perioden 2005 til 2010. Av de 1208 prøvene var 757 (63 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til 2010 (68 %). Det ble totalt identifisert 151 individer av brunbjørn (51 hunnbjørn og 100 hannbjørn), der 111 (74 %) individer var tidligere påvist med DNA-prøve i Norge. Det påviste antallet bjørn (151) var altså lavere enn i 2010 (166), men kjønnsfordelingen (34 % hunnbjørn) var omtrent den samme (32 %). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Troms og Hedmark. I Troms ble det samlet inn færre prøver enn tidligere, og dette kan forklare hvorfor antallet bjørn i dette fylket ble tilnærmet halvert i forhold til 2010. Det var en høy andel gjenfunn av individer fra tidligere år i de ulike fylkene (> 63 %), med unntak av Sør-Trøndelag der det var relativt få gjenfunn. Basert på antall hunnbjørn (n=51) påvist med DNA, ble antall ynglinger i Norge i 2011 estimert til 5,9. Tilleggsanalyser viste at mitokondrie-DNA fra andre arter kunne påvises i omtrent halvparten av de negative ekskrementprøvene. Dette tyder på det i 2011 også har blitt samlet inn prøver fra andre arter enn bjørn eller at det i noen tilfeller der ekskrementene inneholder kjøtt/bein viser resultatet at andre arter (elg) har vært føde for bjørn.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Meland Celine Rebours Julie Maguire Maìrtin Walsh Alexandra Marques Lucile Mesnildrey Celine Jacob Tim Atack Igotz Gallastegi Marie Lesueur Sebastien Pien Katia FrangoudesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Siri Abrahamsen Tor Anton Guren Ninni ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Skårlegging og direkte høsting av rødkløverfrøeng
Lars T. Havstad, Åge Susort
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag