Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Rapporten beskriver vegetasjonen og foreslår områder for skjøtsel i Vidmyr naturreservat i Bykle kommune, Aust-Agder. Området ble vernet i 1986 for å vare på et stort, representativt myrområde med godt utvikla bakke- og strengmyrer og rik flora. Det er utarbeidet grovmasket vegetasjonskart, gjort registreringer av arter knyttet til slåttemyr og rikmyr, samt utarbeidet forslag til myrarealer som skal restaureres og slås. Det foreslås at skjøtselsarbeidet startes opp i rikmyrarealet nord for Lundebuteigen. Dette kombineres eventuelt med skjøtsel ved Otra og nord i naturreservatet.
Sammendrag
Det ble våren 2011 igangsatt et overvåkingsprogram for viroider i prydplanter i søtvierfamilien. Det ble analysert i alt 158 prøver av ulike arter og sorter. Prøvene ble først analysert med en PCRmetode som påviser alle viroider i slekten pospiviroider. Hver prøve ble deretter identifisert til art ved hjelp av sekvensering. Det ble påvist viroider i 19 prøver (12 % av prøvene). Potato spindle tuber viroid (PSTVd) ble påvist i 1 prøve av Petunia. Tomato apical stunt viroid (TASVd) ble påvist i til sammen 15 prøver: 1 prøve av Brugmanisa, 11 prøver av Solanum jasminoides og 3 prøver av S. rantonetti. Citrus exocortis viroid (CEVd) ble påvist i 3 prøver av S. jasminoides.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten omhandler beregninger av klimagassutslipp basert på data skaffet gjennom JOVA-programmet i to nedbørfelt: Ås og Time på Jæren. Resultatene kan gi en indikasjon på om utviklingen i driftspraksis og tiltak for å redusere arealavrenning har ført til økte eller reduserte utslipp av klimagasser. På grunn av stor husdyrtetthet er utslippene i Time flere ganger høyere enn i Ås.
Forfattere
Lena Lie Nymoen John HilleSammendrag
Rapporten presenterer forslag til menyer for beboere på sykehjem som dekker behovet denne gruppen har for energi og alle viktige næringsstoffer. Menyforslagene dekker til sammen 6 uker, der 3 uker av er tilpasset råvaretilgangen om våren og 3 uker om høsten. Utslippene av klimagasser ved produksjon og distribusjon av ingrediensene er estimert med grunnlag i tidligere forskning. Det anslås at de foreslåtte menyene vil gi 35 % lavere klimagassutslipp enn et kosthold med samme energiinnhold, men sammensatt som det norske gjennomsnittskostholdet. Klimagassutslippene fra de enkelte matvarene er omgitt av til dels betydelige usikkerhetsmarginer. Det er derfor gjennomført en sensitivitetsanalyse der det forutsettes at alle matvarer som det brukes mer av i de foreslåtte sykehjemsmenyene enn i gjennomsnittskostholdet gir utslipp i øvre ende av det sannsynlige intervallet, og omvendt. Under disse forutsetningene gir de foreslåtte menyene 23 % lavere utslipp enn gjennomsnittskostholdet.
Forfattere
Lars Nesheim Kolbjørn Eriksen Lars Ketil Flesland Einar Kiserud Trond Petter Ristad Kristian Spanne Eirik SundeSammendrag
Myndigheitene har gitt signal om at landbruket skal vera ein del av løysinga på klimaproblema. For at bøndene skal kunne gjennomføre tiltak treng dei praktiske råd, gjerne i form av demonstrasjon, om korleis dette kan gjennomførast i praksis. Dei treng også informasjon om korleis tiltaka vil påverke lønsemda i drifta. Agromiljø AS fekk tildelt midlar frå SLF til eit eittårig brukarstyrt prosjekt med tittelen ‘Utprøving og demonstrering av kostnadseffektive tiltak for reduserte klimagassutslepp frå jordbruket’. Målet med prosjektet var å få bøndene til å gjennomføre kostnadseffektive tiltak for reduserte klimagassutslepp. Opplegget vart i stor grad bygd på utgreiinga ‘Husdyrgjødsel og jordarbeiding – verknad på utslepp av klimagassar’.
Forfattere
Ann Norderhaug Rune Halvorsen Line Johansen Sabrina Mazzoni Harald Bratli Ellen Johanne Svalheim John Bjarne Jordal Oddvar PedersenSammendrag
Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.
Sammendrag
Restprodukter fra fiskeoljeindustrien som bleikejord og sape inneholder en lang rekke organiske miljogifter (POP) som brytes langsomt ned i naturen, akkumulerer i marine og terrestriske naringskjeder og er giftige. I denne rapporten gis en sammenstilling av analyser av sape, bleikejord og fiskeolje fra fiskeoljeindustrien. Resultatene brukes til a beregne konsentrasjoner i biorest hvor slike restprodukter brukes. Videre gis en vurdering av miljokonsekvensene ved bruk av denne bioresten pa dyrket jord.
Sammendrag
Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske mangfold og mange andre økosystemtjenester som pollinering og genressurser. I dette faggrunnlaget utdypes deres betydning og status som grunnlag for en eventuell framtidig utvelgelse til utvalgt naturtype. Det gjøres rede for deres historie og de økologiske prosesser som har formet dem, deres artsmangfold og økosystemtjenester. Deres utbredelse og status samt truslene mot dem greies også ut. På dette faglige grunnlag foreslås at 750 lokaliteter med naturbeitemark velges ut og følges opp med skjøtsel, særlig velbegrunnete A-lokaliteter. I tillegg foreslås et spesialutvalg på 150 lokaliteter som skal sørge for å fange opp sjeldne typer og arter. For hagemark foreslås at 200 lokaliteter velges ut, hvorav samtlige velbegrunnete A-lokaliteter inngår.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er den første naturtypen som fikk utarbeidet egen handlingsplan, og den første kulturavhengige naturtypen som fikk status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Det er i perioden 2009 t.o.m. 2011 igangsatt oppfølging av handlingsplanen med konkret forvaltning av slåtteenger i 15 fylker. I alle disse fylkene er det opprettet en egen ”Skjøtselsgruppe for kulturmark” som driver arbeidet fram regionalt. Denne rapporten gjennomgår oppfølgingsarbeidet mht. handlingsplan for slåttemark i perioden 2009 t.o.m. 2011. Den setter søkelys på organisering, framdrift, samt hvilke erfaringer som er høstet og hvilke utfordringer oppfølgingsarbeidet gir.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2010 – oktober 2011. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.