Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Prosjektet har bestått av to deler, hvorav del 1 var en litteraturundersøkelse som munnet ut i et notat i 2013, og del 2 bestående av feltundersøkelser som rapporteres her. Hensikten med prosjektet var å undersøke effekten av randsoner. Prosjektet har først og fremst hatt som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om jordas kjemiske og fysiske egenskaper i jordbruksjord sammenlignet randsoner langs vassdrag. Feltundersøkelser ble gjennomfør høsten 2013 og våren 2014 på tre lokaliteter i Time og Klepp kommune på Jæren, og har bestått av jordprøvetaking for kjemiske analyser, samt infiltrasjonstester og fuktighetsmålinger for å undersøke jordfysiske egenskaper. Fosfor innhold i jorda var meget høyt på alle lokalitetene og resultatene viser en god sammenheng mellom fosfornivå og P-AL status. Fosforinnhold i randsonene viser generelt lavere innhold av totalfosfor og lavere fosforstatus (P-AL) sammenlignet med dyrka mark innenfor randsonene. Redusert fosforinnhold betyr redusert risiko for utvasking av fosfor fra disse arealene nær bekk og vann. Infiltrasjonskapasiteten var ikke entydig bedre i randsonene enn inne på jordet, men infiltrasjonskapasiteten er med få unntak god i ytterkant av de etablerte randsonene og i overgangen til, og i den naturlige kantvegetasjon. Undersøkelsene har hjulpet oss et stykke på vei med å forstå både prosesser i grasdekte buffersoner, og også gitt innblikk i skjøtsel, bruk og drift av sonene. Det er imidlertid behov for ytterligere undersøkelser over en lengre tidsperiode, da det tar tid og se resultater av redusert gjødsling og endret drift av arealer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Prestvik Ivar PettersenSammendrag
Virkemidlene som er rettet mot jordbruket, består i hovedsak av investeringsstøtte, ofte i form av kontantbidrag og av rentestøtte til et lån som dekker resten av investeringen. Tilleggsnæringer kan også få tilskudd til blant annet markedsundersøkelser og bedriftsutvikling. Virkemidlene som faller inn under Bygdeutviklingsordningen (BUordningen) er evaluert tidligere (Pettersen m.fl. 2009). Konklusjonen var at BUordningen først og fremst er et virkemiddel for å stimulere til investeringer i jordbruket. Det er vanskelig å påvise effekter av virkemidlene på det økonomiske resultatet. Investeringsstøtte virker som en kompensasjon for lav lønnsomhet i jordbruket. Andre analyser av investeringer på gårdsbruk (Haukås og Solberg 2012) viser at effekten på lønnsomhet kan være liten sammenlignet med gårdsbruk som ikke investerer. I beste fall tar det tid før investeringer får positiv effekt på lønnsomhet. Siden jordbruksforetaket selv må velge å søke om tilskudd fra Innovasjon Norge, har mottakere gjennomgått en seleksjonsprosess og kan ikke uten videre sammenlignes med ikke-mottakere. Denne metodiske utfordringen er løst gjennom «propensity score matching», der et nytt utvalg blir laget utfra sannsynligheten for at foretaket mottar støtte fra Innovasjon Norge. Denne metoden eliminerer noe av skeivheten som kan oppstå ved seleksjon, og gjør det mulig å bruke standard paneldataanalyse på det nye utvalget. For tradisjonelt jordbruk ble det lagd fire indikatorer; inntekt, lønnsomhet, totalkapitalrentabilitet og arbeidsproduktivitet. Tilsagn om støtte fra Innovasjon Norge var en av flere forklaringsvariabler i regresjonsanalysen. Effekten på indikatorene er også beregnet for tilleggsnæringer og for gårdsbruk med melk- og storfeproduksjon, som utgjør en stor andel av mottakerne. Effekten på indikatorene er generelt sett negativ, med varierende statistisk signifikans. Tre år etter tilsagn endres fortegnet på effekten til positivt for noen indikatorer, men med liten eller ingen statistisk signifikans. Endringen fra negativ til positiv kan altså skyldes tilfeldigheter. Vi kan dermed ikke si noe om effekten på sikt. Resultatene er det samme for både tradisjonelt jordbruk, melk- og storfeprodusenter og tilleggsnæringer. Analysen av tilleggsnæringer har i tillegg noen metodiske utfordringer. Definisjonen av tilleggsnæring i driftsgranskingene gjør at selv med et utvalg laget med «propensity score matching», vil noen foretak i oppstartsfasen bli sammenlignet med godt etablerte foretak med stabil inntekt. Våre resultater er i tråd med tidligere evaluering av BU-midler og analyse av investeringer i jordbruket (Pettersen m.fl. 2009). Mange investeringer er ikke forventet å ha noen effekt på økonomiske indikatorer på kort sikt. Eventuelle positive effekter vil først dukke opp flere år etter selve investeringen. Det koster å investere. I tillegg til de direkte investeringskostnadene, vil mange gårdbrukere øke egen arbeidsinnsats både under og etter selve investeringen. Dette gjør at arbeidsproduktivitet reduseres. I tillegg kan inntekt bli redusert når investeringen krever at produksjon reduseres ved for eksempel ombygging av fjøs. Likevel har jordbruket en høy produktivitetsvekst og investeringer er helt nødvendig for denne utviklingen. Selv om effekten er vanskelig å påvise, betyr mangelen på positiv sammenheng mellom investeringer og økonomiske resultater ikke at investeringer ikke fremmer produktivitetsvekst. Det må imidlertid utvikles bedre verktøy og metoder for å vise hvordan enkeltinvesteringer leder til produktivitetsvekst.
Sammendrag
Bestander av store klovdyr som f.eks. rein Rangifer sp., er regulert og begrenset gjennom ne-gativ tetthetsavhengighet og tilfeldig variasjon i klimatiske forhold. Tetthetsavhengighet og kli-ma påvirker individer av ulike alders-, kjønns- og størrelsesklasser ulikt. Yngre og små indivi-der er de som typisk er mest sårbar for høye tettheter og negative klimatiske hendelser. I til-legg vil effekten av både tetthet og klima være synlig på størrelse (eller kroppsmasse) før disse vil ha en innvirkning på reproduksjon og overlevelse. Høsting reduserer antall dyr i en bestand. Ved overhøsting er bestandens vekstrate negativ over lang tid som en følge av et intensivt uttak. Overhøsting er ikke bærekraftig siden en slik høstingsintensitet på sikt vil resultere i at bestanden dør ut. Mangelfull høsting, eller veldig lave høstingsintensiteter, fører til redusert produktivitet siden en bestand da vil øke mot sin økolo-giske bæreevne. Dette gjør at bestandene blir regulert gjennom negativ tetthetsavhengighet f.eks. ved at dyrene i større grad opplever økt konkurranse om beiteressurser. Et sted i mellom disse to ekstremene vil høstingen optimalisere produktiviteten i en bestand. Optimal høsting innebærer at effekten av negativ tetthetsavhengighet blir lav slik at bestanden blir bestående av store individer med høy overlevelse og reproduktiv suksess samtidig som bestandene ikke desimeres på en slik måte at antallet produksjonsdyr blir for lavt. Vi undersøkte hvilken effekt kalveslakt har på produktivitet og lønnsomhet i reindriften. Dette gjorde vi ved hjelp av en matrisemodell som ble parameterisert på bakgrunn av empiriske data på aldersspesifikk reproduktiv suksess fra Finnmark og publiserte overlevelsesestimater. Både reproduksjon og overlevelse (for ulike aldersklasser) ble påvirket av dyrenes størrelse som igjen var en funksjon av både reintetthet og klimatiske prosesser som påvirker vårens ankomst og planteproduksjon om sommeren. Vi fant at det uttaket som maksimerte kjøttproduksjon var et årlig uttak av 66-72 % av merkede kalver. En slik optimal høsting førte til betydelig forbedret produktivitet og lønnsomhet sam-menlignet med lave høstingsintensiteter. Modellresultatene tilsier at en intensiv høsting er nød-vendig for å kunne oppnå en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift. Samtidig er et slakteuttak som fører til en slik produksjonsoptimalisering høyt sammenlignet med hva som slaktes innenfor fellesbeiteområdene per i dag. Det er per i dag store konflikter mellom ulike aktører knyttet til hva som er et fornuftig slakteut-tak, og hvilke konsekvenser den foreslåtte reintallstilpasningen har for reindriftsutøverne i Finnmark. Derfor bør det etableres et adaptivt overvåkningsprogram som effektivt fanger opp hvilke effekter forvaltningsmessige tiltak har på utvikling i størrelse, kalvetilgangen og produkti-viteten i reindriften. Denne informasjonen kan inkluderes fortløpende i modellapparatet og sikre at forvaltningsmessige mål kan oppdateres etterhvert som ny kunnskap samles inn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
å produsere mat er et hovedmål med landbruksproduksjon. Når regjeringen har satt som mål å øke landbruksproduksjonen samtidig som det blir mer fokus på begrensingen av ikke fornybare energikilder, er det viktig å få mer viten om hvor effektivt tilført nitrogen og energi blir utnyttet og identifisere forbedringsmuligheter. Produksjon og bruk av innsatsfaktorer ble undersøkt på 20 melkebruk på Vestlandet. Foreløpige resultat viser at det var både blant økologisk og konvensjonelt drevne garder stor forskjell i nitrogen- og energieffektiviteten.