Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I prosjektet er det undersøkt korleis skadebeiting av hjort påverkar avlingsnivå i fulldyrka eng, og ein har sett på korleis intensiv beiting av hjort verkar inn på utgongen av dei viktigaste grasartane i engdyrking på Vestlandet. Av resultata går det fram at det berre er timotei som i vesentleg grad har gått ut, dei andre artane syner liten respons før ved 5. engår. Eit unnatak er engrapp, som har respondert positivt på beiting. Timotei er ein viktig grasart ved fornying av eng for å få høg avling og høgt fôropptak, men arten er lite tolerant for beiting. Gjennomsnittleg årleg utgang av timotei var i den beita delen av feltet 11,5 prosentpoeng, medan den i kontrollfeltet var på 7,5. I den beitepåverka delen av feltet har den årlege utgangen av timotei vore høgst dei tre første engåra, medan den i kontrollrutene har vore høgst i tredje og fjerde engår. Det er difor størst skilnad mellom beita og ubeita ruter i tredje engår. Avlingstapet vart i snitt berekna til 122 FEm/daa ved 1. slått i 2008. Dette tilsvara 20 % reduksjon i haustbar grasavling på grunn av hjortebeiting dette året, eit år med stor normalavling for distriktet. I same området blei det året før målt ei redusert grasavling ved 2. slått på 50 FEm/ daa, noko som utgjorde 13 % av haustbar avling. I prosjektet har ein òg utvikla ein takseringsmetodikk med eit tilhøyrande dataverktøy for å rekne ut avlingstap på eng etter beiting av hjort. Takseringsmetoden har vorte prøvd ut og er gjort tilgjengeleg på Bioforsk sine heimesider og Viltskadesenteret.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stine Evensen Sørbye Ivar PettersenSammendrag
BU-midlene inngår som ressurser for de såkalte regionale næringsprogrammene (RNP), og er LMDs viktigste økonomiske virkemiddel for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), fylkeskommunene og kommunene har hver for seg og i samarbeid, viktige roller. Fylkene har betydelig frihet i forvaltningen av midlene så lenge satsningsområdene er forenelig med målene for landbrukspolitikken. Kriteriene for fordeling av BU-midlene mellom fylkene er derfor også et virkemiddel for å nå landbrukspolitiske målsettinger. Fordelingen bør gjenspeile både landbrukspolitiske prioriteringer og fylkenes muligheter for landbruksbasert næringsutvikling. Notatet tar utgangspunkt i fire kriterier som ble utredet i Kjesbu og Pettersen (2005) (1) landbruksaktivitet, jord- og skogbruk, (2) distriktenes egenskaper i en regionalpolitisk sammenheng, (3) aktivitet knyttet til BU-virkemidlene og (4) resultater i form av lønnsomhetseffekter for gårdsbrukene. Bak kriteriene ligger flere datasett som beskriver egenskapene ved det enkelte fylke. Valget av vekter for de enkelte kriteriene gir muligheter for å målrette ordningen ut fra ulike prioriteringer av de landbrukspolitiske målene. Vektingen gir for eksempel rom for å rette virkemidlet primært mot investeringer i tradisjonelt jordbruk eller mot distriktshensyn og fylker med en stor andel jordbruksavhengige kommuner. Notatet presenterer fem alternativer til fordelingen i 2013 og forslaget 2005: 1. Balansert fordeling: I denne fordelingen gis flere indikatorer betydelig vekt. Fordelingen er altså ikke spesielt innrettet mot å ta hensyn først og fremst til distriktsutvikling eller tradisjonelt landbruk, men representerer en balansert vekting av ulike hensyn.. 2. Landbruk – et alternativ med relativt stor vekt på landbruksaktiviteten i fylket. 3. Jordbruk – tilsvarer landbruksproduksjon, men med redusert vekt på skog. 4. Distrikt – egenskaper ved fylkene som dreier seg om landbrukets betydning for bosetting, tillegges relativt stor vekt. 5. Aktivitet – det legges i dette alternativet særlig vekt på fylkenes prioritering av nye næringer, men først og fremst i de fylkene hvor behovet for næringsutvikling er størst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag