Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Joachim Paul Töpper Joseph Chipperfield Robert Lewis Liv Guri Velle Dagmar Dorothea Egelkraut Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margit Oami Kollstrøm Ulrike Böcker Anne Kjersti Uhlen Annbjørg Kristoffersen Jon Arne Dieseth Erik Tengstrand Shiori KogaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Maria Oldeman Lund Ellen Arneberg Nicolai MunsterhjelmSammendrag
Nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
https://www.buskap.no/article/2025/04/Er%20det%20de%20beste%20r%C3%B8dkl%C3%B8versortene%20som%20benyttes%20i%20dag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2023. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til omtrent 237 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 5,2 kg/daa og fra beiteareal 1,3 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,4 og 7,2 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt 66 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (46%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 12 %, herav 82 % fangvekst som underkultur og 18 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 6 % av arealet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blandingsbestand av gran og furu kan bidra til å opprettholde og til og med øke produktiviteten i barskogbestand, spesielt på midlere boniteter og under utfordrende klimaforhold. Det er en av konklusjonene til artikkelforfatterne som har studert produktivitet og motstandsdyktighet i norske barblandingsskoger.