Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Tap av nitrogen med grøfte- og overflatevatn frå eng er særleg påverka av nedbørsmengde, tidspunkt for spreiing av gjødsel, jordart, kor sterkt det er gjødsla og driftsmåte elles. Kva gjødselslag som er nytta, hysdyrgjødsel eller handelsgjødsel, synest i mindre grad å verka inn.
Forfattere
Liv Østrem Samson ØpstadSammendrag
Med auka fokus på grovfôrkvalitet og ein lengre vekstsesong, er ei godt drenert jord viktig for at bonden raskast råd kan koma ut på jordet, både om våren for jordarbeiding og gjødsling og for å hausta i vekstsesongen.
Sammendrag
Kyststripa av Noreg er prega av eit klima med mykje nedbør, særleg frå tidleg haust til sein etterjulsvinter. Nedbørsmengda har auka frå 30-årsnormalen 1931-1960, og er venta å auka ytterlegare.
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
Lønnsomheten ved grøfting bør vurderes ut fra et helhetssyn der kostnadene måles mot høyere avling, bedre driftsmessige forhold og økt fleksibilitet i bruken av jorda. Anleggets forventede levetid og rentenivå betyr også mye for lønnsomheten ved grøfting.
Forfattere
Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emma Brunberg Rose Bergslid Kristin SørheimSammendrag
NoFence is a GPS-based virtual fencing system to be used for grazing animals. Each animal wears a collar and if crossing a predefined border, the animal will get a sound warning followed by an electric shock. The aims with the two experiments reported in this report were to: 1. To test Nofence on sheep with young lambs focusing on animal welfare and learning. 2. To develop and test a learning protocol for Nofence. 3. To compare the function of Nofence when using it with and without a simple physical fence. In experiment 1, three groups with three ewes and their lambs in each group, were placed on a pasture for four days. At one side of the pasture, there was a Nofence border. The first two days, it was a physical fence outside the border. This fence was removed day 3. On day 4, the Nofence border was moved to the other end of the pasture. On day 3, when the physical fence was absent, the sheep received more shocks and spent almost 50% of the time outside allowed area. There were also many technical problems with Nofence during this trial. In experiment 2, the sheep were divided into four groups with eight ewes in each group. On day 1, the sheep were on a pasture with one Nofence border and on day 2 with two Nofence borders. In the morning both days, there were physical fences outside the virtual border. These were removed in the afternoon. After two days of trials, this trial was ended due to technical problems and learning difficulties. Many of the sheep received the maximum allowed number of shocks both day 1 and 2 and most of the sheep spent a majority of the time on the wrong side of the border in the afternoon on day 2. There were technical problems also during this experiment. There were several problems with the trials this year that made it difficult to perform the intended research. The technical problems must be completely solved before anyone aim at possibly perform any more experiments with animals. Moreover, the results this year show that there are challenges regarding learning due to the herd instinct and individual differences in how sensitive the animals are regarding the shocks. The conclusion is therefore that as it is working now, Nofence was not functioning in an acceptable way and there is a risk for reduced animal welfare.
Forfattere
Samson Øpstad Atle HaugeSammendrag
Før ein set i gang med omattgrøfting, må ein finna kva som er feil med det gamle grøfteanlegget. Vedlikehald kan lengja levetida til eit grøftesystem. På areal utsett for rustutfelling må det utførast spyling av grøfterøyra for å unngå tiltetting. Opne kanalar må reinskast for å sikra godt avlaup og at grunnvatnet ikkje vert ståande for høgt.
Sammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av klimaet, jorda og dreneringstilstanden på veksestaden, og plantene si genetiske tilpassing til klimaet. Overvintringsevna vert også påverka av drifta, m.a. nitrogengjødsling, tal slåttar og tidspunkt for slått, stubbehøgde og jordpakking.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
For å øke norsk matproduksjon på norske ressurser i tråd med St.meld. nr. 9 2011-2012 Velkommen til bords, vil det være viktig og nødvendig å sikre bruk av eksisterende og ubrukte beiteressurser på innmark og utmark. Det er avgjørende for økt utnytting av beiteressursene å finne fram til beiter med lite tap, enten det er pga. rovdyr, sjukdom eller dårlig beitekvalitet. For å kunne utnytte beitemulighetene maksimalt, er det nødvendig å få oversikt over alt potensielt beiteareal og kvaliteten av dette arealet når det gjelder ulike parametere. Vi antar at beiteressursene kan utnyttes mye bedre og gi økt tilvekst, økt matproduksjon og bedre dyrevelferd dersom en kan bruke de beste beiteareala mer målretta i et planlagt driftsopplegg for et større område, for flere dyrearter og for en lengre beitesesong enn det som er vanlig i dag. Som et resultat av dette antar vi at kulturlandskapet vil holdes mer åpent på viktige steder, at vi vil bevare biologisk mangfold i større grad.
Sammendrag
Dette notatet er ein del av prosjektet «Feral sheep in coastal heaths – developing a sustainable local industry in vulnerable cultural landscapes» som er gjennomført av Bioforsk i samarbeid med fleire andre institusjonar, mellom andre NILF. Formålet med notatet er å gje ei oversikt over økonomien i drift med utegåande sauer i kystlynghei og korleis ein kan auke lønsemd og verdiskaping for å bidra til å ta vare på denne naturtypen. Notatet tek opp to hovudspørsmål: • Korleis er økonomien i drift med utegåande sau i kystlynghei, og kva er dei viktigaste faktorane som bestemmer lønsemda? • Korleis kan ein auke verdiskapinga i denne drifsforma? Notatet skal • gje ei kort historisk oversikt over bruken av kystlyngheiane • gje ei oversikt over utegangardrift med gamal norsk sau (villsauhaldet) slik den er no • gje ei oversikt over kva villsauhaldet har å seie økonomisk • omtale av ordningar og tiltak som det offentlege har sett i verk for å ta vare på kystlyngheiane • drøfte tiltak for å styrkje næringsutvikling i villsaudrift og foredling av villsauprodukt.