Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Olsen Frode FlemsæterSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har foretatt en evaluering av formidlingsarbeidet innenfor seksjon jordsmonn, støttet av en ekstern innleid konsulent fra Norsk senter for Bygdeforskning. Målet for evalueringen har vært å legge grunnlag for best mulig informasjonsproduksjon og formidling av informasjon fra virksomhetsområdet jordsmonn gjennom å undersøke brukernes tilfredshet med jordsmonnsinformasjon fra Skog og landskap. Brukerrelevans, brukervennlighet, service og Skog og landskaps kunnskap om brukerne er blant områder som er undersøkt. I dialog mellom Skog og landskap og LMD ble det besluttet at evalueringen skulle utføres gjennom intervju med aktuelle brukere av jordsmonndata. For å få et større datagrunnlag ble det også foretatt en anonym spørreundersøkelse og samtaler med sentrale personer i arbeidet med jordsmonnsinformasjon ved Skog og landskap. Gjennom spørreundersøkelsen har Skog og landskap fått en bred tilbakemelding der vi kan se generelle trender når det gjelder erfaringer med bruk og nytte av jordsmonndata, og i intervjuene har vi kunnet gå i dybden på ulike tema. Fylker og kommuner som er jordsmonnskartlagt ble vurdert som den viktigste målgruppen for evalueringen, og da i første rekke landbruksforvaltningen. Disse fikk derfor hovedfokus i evalueringen. Evalueringen omfatter ellers alle aktuelle brukergrupper som er kjent for Skog og landskap. Dette gjelder blant annet sentral forvaltning og forskning, Norsk Landbruksrådgiving, store konsulentfirma og aktive bønder. Evalueringen har først og fremst sett på effekten av Skog og landskaps informasjonsarbeid om jordsmonn når det gjelder brukernes tilfredshet og behov. Effekten ser i hovedsak ut til å være god. Eksisterende brukere av jordsmonnsdata er generelt fornøyd med informasjonsarbeidet som gjøres ved instituttet. Dette gjelder brukerrelevans, brukervennlighet og service. Det synes generelt å være større behov for mer og bedre formidling av eksisterende informasjon enn for mer detaljert informasjon. Behovet for kartlegging virker stort i områder som ikke har heldekkende jordsmonndata, og i bransjer som jobber over store områder, f.eks. vegutbygging. For å ha et verktøy som kan brukes til kommunikasjon med politikere trekkes muligheter for matkornproduksjon frem som et veldig aktuelt karttema. Når det gjelder kunnskap om brukere viser evalueringen at jordsmonnseksjonen bør sørge for økt kunnskap om arealplanprosesser, og gjøre målrettede tiltak for at jordsmonnsdata skal bli en naturlig og integrert del i arealplanprosesser og konsekvensutredninger. Brukergrupper som må nås i mye større grad enn i dag er konsulentbransjen som faktisk utfører den praktiske planleggingen og arealplanleggere i kommune og stat som bestiller kunnskap og kontrollerer prosesser.
Forfattere
Anna Valros Pälvi Palander Mari Heinonen Camilla Munsterhjelm Emma Brunberg Linda Keeling Petteri PiepponenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Bakkebø Fjellstad Hanne Hegre GrundtSammendrag
Rapporten gir en oversikt over materiale av norske skogtrær som finnes i arboreter og botaniske hager i Norge. Det er gjort en overordnet vurdering av de eksisterende samlingene med tanke på hvilke treplantesamlinger som kan inneholde bevaringsverdige genetiske ressurser, samt en oppsummering av hvilke treslag som er mangelfullt representert. De fleste arboreter og botaniske hager har ikke hatt ex situ-samlinger av skogtrær som sitt hovedfokus ved innsamling og dyrking. Noe av det innsamlede materialet kan likevel ha en verdi for genressursbevaring. Flere slike samlinger er identifisert i denne rapporten. En rekke arter mangler eller finnes kun med et fåtall individer i arboreter og botaniske hager i Norge. For vidt utbredte og bestandsdannende arter er ikke dette et problem. Villeple, barlind, alm og ask fremheves imidlertid blant treslagene det bør vurderes framtidige ex situ-samlinger av. Norge har et ansvar for å følge opp internasjonale forpliktelser innen bevaring av skogtregenetiske ressurser. Rapporten danner et viktig grunnlag for å kunne målrette framtidige tiltak innenfor ex situ-bevaring av norske skogtrær.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Waldner Anne Thimonier Elisabeth Graf Pannatier Sophia Etzold Maria Schmitt Aldo Marchetto Pasi Rautio Kirsti Derome Tiina M. Nieminen Seppo Nevalainen Antti-Jussi Lindroos Päivi Merilä Georg Kindermann Markus Neumann Nathalie Cools Bruno de Vos Peter Roskams Arne Verstraeten Karin Hansen Gunilla Pihl Karlsson Hans-Peter Dietrich Stephan Raspe Richard Fischer Martin Lorenz Susanne Iost Oliver Granke Tanja G. M. Sanders Alexa Michel Hans-Dieter Nagel Thomas Scheuschner Primož Simončič Klaus von Wilpert Henning Meesenburg Stefan Fleck Sue Benham Elena Vanguelova Nicholas Clarke Morten Ingerslev Lars Vesterdal Per Gundersen Inge Stupak Mathieu Jonard Nenad Potočić Mayte MinayaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karina Petersen Marianne Stenrød Sven Roar Odenmarck Lene Fredriksen Tania Gomes Thomas Backhaus Knut-Erik TollefsenSammendrag
This project was performed to improve the environmental cumulative risk assessment (CRA) of mixtures of plant protection products detected by the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA) in Norwegian surface waters. Existing ecotoxicity data were compiled and reduced the assessment uncertainty compared to previous risk assessments. Ecotoxicity tests verified that the cumulative toxicity of ecologically-relevant environmental mixtures was fairly well predicted for algae, daphnia and aquatic plants. The results from the ecotoxicity tests were used to evaluate the assessment factor used in the risk assessment, and the improved data used in the CRA of plant protection products in the JOVA monitoring performed in 2013. Three of the six investigated sites had risk quotients indicative of environmental risk. Mitigation measures based on the identification of the main risk drivers were discussed and include consideration of no-spray zones, grassed buffer strips, reduced doses and patch spraying, and pesticide risk maps.
Forfattere
Richard Strimbeck Paul G. Schaberg Carl Gunnar Fossdal Wolfgang Schröder Trygve Devold KjellsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag