Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd-Jarle Øvreås Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Netland Guro Brodal Annette Folkedal Schjøll Berit Nordskog Halvard Hole Håvard EikemoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord / grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon. Bruken av beiteområdene vår og høst er ofte på bekostning av avling og kvalitet av vinterfôr. Det å få tilgang til og bruke marginale dyrka områder for vår og høst- beite kan bidra til å motvirke nedgangen i dyreproduksjon basert på grass/beite-ressurser. Hvis bønder ønsker å utnytte dyrka marginale områder som ellers ville ha ligget brakk, må faktorer som produksjon, økonomi og dyrevelferd tas opp. Regjeringen ønsker å øke matproduksjonen for å betjene den økende befolkning i Norge basert på lokale ressurser, som grasmark, over hele landet. Videre er det en bevissthet om behovet for å holde marginale områder/areal i bruk. Dette prosjektet er utviklet for å møte disse utfordringene med forskningsbasert kunnskap. Vårt hovedmål er å undersøke mulighetene for å opprettholde dyrka, marginale areal som ellers ville ligget brakk mens man tar kjøttproduksjon og dyrevelferd i betraktning. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt kunnskap som vil være nyttig for oppfyllelse av målene for landbrukspolitikken om økt matproduksjon i Norge.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Celine ReboursSammendrag
The feed ingredients affect the microbiota in the intestinal tract by stimulating or inhibiting the growth of certain groups of bacteria. This effect might thereby have positive impacts on the health and welfare of animals as well as on growth, milk and meat quality. The effects of seaweed products on the gut microbiota were studied. Organic and aqueous extracts from six macroalgae species collected in the Northern Norway (Polysiphonia lanosa, Corallina officinalis, Palmaria palmata, Mastocarpus stellatus, Laminaria hyperborea, Ascophyllum nodosum) were tested on the growth of Enterococcus sp. and Escherichia coli isolated from healthy sheep using Minimum Inhibitory Concentration methodology. The effect of the extracts on the bacterial growth depended both on the type of bacteria and the algae extract. The results showed that the bacterial growth for the organic extracts followed a linear model, whereas the aqueous extracts followed a non-linear model. Yet, the growth of the Enterococcus sp. isolates for the organic extracts from the brown algae A. nodosum followed a non-linear model, with the largest inhibiting effect on the bacterial growth at the lowest concentrations. This effect has great interest in relation to potential treatment for nosocomial infections caused by antibiotic resistant Enterococcus sp.
Sammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Norsk Sau og Geit og Bioforsk Øst Løken på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak mot gaupe i rovviltregion 3. Dette er en tilleggsoppgave til tidligere evalueringsoppdrag med hovedfokus på jerv i Oppland, publisert i Hansen m.fl. (2013) - Bioforsk rapport 8(45) 2013. I henhold til mandatet har vi fokusert på tiltak rettet mot gaupe i gaupeprioritert område og til føringene som går fram av den nye forskriften for bruk av midler til FKT (http://lovdata.no/), spesielt mht. mulighetene for gjennomføring av tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr, § 5a. Denne evalueringen er basert på en gjennomgang av kjent faktabasert kunnskap og generelle prinsipper. Våre anbefalinger er listet opp nedenfor og ytterligere prioriteringer er synliggjort i kapittel 6 i rapporten. I henhold til forskrift om forebyggende tiltak mot rovviltskader,§ 5b, anbefaler vi Fylkesmannen å skjerpe inn kravene ved bevilgning av midler til utvida tilsyn. Det anbefales i hovedsak å bruke midler til utvida tilsyn i akutte skadesituasjoner. Utvida tilsyn bør kombineres med bruk av kadaverhund, da sannsynligheten for å oppdage en skadesituasjon og antall kadaverfunn øker, selv om ikke kadaverhunder i særlig grad har bidratt til å øke dokumentasjonsgraden av rovviltdrepte dyr. Ved bevilgning av midler til utvida tilsynsaktivitet med hund anbefaler vi at det kreves bruk av godkjente kadaversøksekvipasjer. Dessuten må fargekoding av alle søyer (identisk merking for alle beitelag), vaktlister samt dokumentasjon over tilsynsruter og timelister kreves ved tilskudd til alle former for utvida tilsyn. Dersom avklaring av tapsårsaker er et mål, bør man i gaupeutsatte områder i Oppland, der det hovedsakelig er lam som går tapt, i framtida satse på elektronisk overvåkingsutstyr med mortalitetsfunksjon som også kan gi informasjon om status på lammene. Tidlig nedsanking som akutt tiltak benyttes allerede i nokså stort omfang i fylket overfor jerv, bjørn og ulv. Planlagt tidlig nedsanking er et godt tiltak i kronisk utsatte jerveområder. Begge former for tidlig sanking er imidlertid mindre aktuelt overfor gaupe. I alle tilfeller bør tidlig sanking koordineres med midler bevilget til opparbeidelse av beredskapsarealer. Bruk av beredskapsareal er et tiltak som skiller beitedyr og rovdyr i tid og rom, og tiltaket har utvilsomt en meget god og varig effekt. Opparbeiding av beredskapsareal er en forutsetning for muligheten til akutt tidlig nedsanking og vil i mange tilfeller også være en forutsetning for ytterligere bruk av tiltakene forsinket slipp og planlagt tidlig nedsanking. På generelt grunnlag anbefaler vi en sterkere satsing på beredskapsarealer i fylket, selv om dette tiltaket tradisjonelt ikke har vært mest benyttet i forhold til gaupeskader. Gaupa i Sør-Norge beveger seg sjeldent over skoggrensa, og flytting av sau bort fra skogsbeite vil ha en god og langsiktig tapsreduserende effekt, forutsatt at det ikke er jerv i området. Vi mener derfor at dette tiltaket bør ha høy prioritet i områder med målsetning om reproduserende gaupe. Tilgang på beiteareal i fjellet kan imidlertid være en begrensende faktor for i hvilket omfang dette tiltaket kan benyttes i rovviltregion 3. Forskriftsmessig oppført, er rovdyravvisende elektriske gjerder et meget godt forebyggende tiltak. Men tiltaket er ressurskrevende, både mht. investeringer, oppføring, ettersyn og årlig vedlikehold. Tiltaket bør derfor prioriteres til besetninger med svært høye, årlige tap til rovvilt der det finnes få alternative løsninger. Vokterhunder på inngjerda beite er et effektivt tiltak som i større grad bør prøves i gaupeprioritert område i rovviltregion 3. Vokterhunder brukt på denne måten vil fungere som en forsterkning av gjerdet og vil kunne være et mer fleksibelt og rimeligere alternativ til rovviltavvisende gjerde.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Nedbørmengde og nedbørintensitet er forhold som må vektlegges ved dimensjonering av sugegrøfter og særlig samlegrøfter. Avrenningskoeffisienten velger en ut fra behovet for rask senkning av grunnvassspeilet, nedbørmengdene og nedbørintensitet i området og jorda si vannledningsevne.
Forfattere
Samson Øpstad Atle Hauge Anders HovdeSammendrag
Ved planlegging av dreneringstiltak på myr, både tradisjonelle tiltak som kanalar og grøfter, men òg tiltak som profilering og omgraving eller ein kombinasjon av desse, krevst det førebuande arbeid på feltet. For å sikra tilfredsstillande avlaup for vatnet, må ein berekna sannsynleg myrsøkking og ta omsyn til det. Vellukka drift av myrjord på lengre sikt krev særskild omtanke. Eigne gjerningar verkar sterkt inn på jordfysisk tilstand og avlingsnivå.