Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforsk-stasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har hittil vorte hausta på 11 av desse felta. Tre felt har gått ut og eitt felt skal haustast i 2017.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carrie Joy Andrew Einar Heegaard Paul M. Kirk Claus Bässler Jacob Heilmann-Clausen Irmgard Krisai-Greilhuber Thomas W. Kuyper Beatrice Senn-Irlet Ulf Büntgen Jeffrey Michael Diez Simon Egli Alan C. Gange Rune Halvorsen Klaus Høiland Jenni Nordén Fredrik Rustøen Lynne Boddy Håvard KauserudSammendrag
Species occurrence observations are increasingly available for scientific analyses through citizen science projects and digitization of museum records, representing a largely untapped ecological resource. When combined with open-source data, there is unparalleled potential for understanding many aspects of the ecology and biogeography of organisms. Here we describe the process of assembling a pan-European mycological meta-database (ClimFun) and integrating it with open-source data to advance the fields of macroecology and biogeography against a backdrop of global change. Initially 7.3 million unique fungal species fruit body records, spanning nine countries, were processed and assembled into 6 million records of more than 10,000 species. This is an extraordinary amount of fungal data to address macro-ecological questions. We provide two examples of fungal species with different life histories, one ectomycorrhizal and one wood decaying, to demonstrate how such continental-scale meta-databases can offer unique insights into climate change effects on fungal phenology and fruiting patterns in recent decades. Keywords Biogeography; Citizen science; Fungi; Global change; Meta-database; Open-source
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam Thomas O'tooleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claudia Kammann Jim Ippolito Nikolas Hagemann Nils Borchard Maria Luz Cayuela José M. Estavillo Teresa Fuertes-Mendizabal Simon Jeffery Jürgen Kern Jeff Novak Daniel Rasse Sanna Saarnio Hans-Peter Schmidt Kurt Spokas Nicole Wrage-MönnigSammendrag
Agriculture and land use change has significantly increased atmospheric emissions of the non-CO2 green-house gases (GHG) nitrous oxide (N2O) and methane (CH4). Since human nutritional and bioenergy needs continue to increase, at a shrinking global land area for production, novel land management strategies are required that reduce the GHG footprint per unit of yield. Here we review the potential of biochar to reduce N2O and CH4 emissions from agricultural practices including potential mechanisms behind observed effects. Furthermore, we investigate alternative uses of biochar in agricultural land management that may significantly reduce the GHG-emissions-per-unit-of-product footprint, such as (i) pyrolysis of manures as hygienic alternative to direct soil application, (ii) using biochar as fertilizer carrier matrix for underfoot fertilization, biochar use (iii) as composting additive or (iv) as feed additive in animal husbandry or for manure treatment. We conclude that the largest future research needs lay in conducting life-cycle GHG assessments when using biochar as an on-farm management tool for nutrient-rich biomass waste streams.
Forfattere
Adam Thomas O'tooleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alice BudaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gisela Lüscher Thomas Nemecek Michaela Arndorfer Katalin Balázs Peter Dennis Wendy Fjellstad Jürgen Kurt Friedel Gérard Gaillard Felix Herzog Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Sebastian Wolfrum Philippe JeanneretSammendrag
Purpose Inclusion of biodiversity as an indicator in the land use impact pathway of Life Cycle Assessment (LCA) is essential to assess the effects of human activities on the environment. Numerous models have been applied, but validations that use actual data, collected in the field, are scarce. Methods The expert system SALCA-BD (Swiss Agricultural LCA—Biodiversity), assigns coefficients for land use class suitability and impact of agricultural practices on species diversity at field and farm scale. We used data on land use classes and agricultural practices from 132 farms located in eight European regions to complete the life cycle inventory. SALCA-BD species diversity scores were calculated for individual fields, aggregated to the farm scale, and compared to field records of arable crop flora, grassland flora, spiders, and wild bees. Results and discussion Overall, species diversity scores from SALCA-BD were positively related to the observed species richness from field survey data. The extent of the relationship diminished from arable crop flora and grassland flora to spiders and to wild bees, and from field to farm scale. Conclusions Validation of a LCA biodiversity assessment tool with data from field surveys revealed the benefit of considering multiple aspects of biodiversity. The appropriate scale for species diversity assessment (as a proxy for biodiversity) is the respective species habitat. Extension of scale increases uncertainty, which should be addressed by developing characterization factors for as detailed a land use classification as possible.