Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.
Forfattere
B. Galambosi Steinar DraglandSammendrag
During the last decades several factors have increased the importance of domestic grown raw material in Scandinavian countries. During 1984-2000 research concerned with herbs and medicinal plants was quite intensive in many parts of Finland. The first herb research started in Norway in 1993. All efforts in research and development aimed to help develop domestic production of herbs and medicinal plants, as a new alternative utilisation of cultivated land due to the surplus in traditional agricultural production. The main limiting factor for commercial herb production is the Nordic climatic condition. Growers have to use special growing techniques for counterbalancing the short and cool growing period. The other important hindrance seem to be the Nordic sociogeography. The dispersed locations of small farm units limit the concentrated and economical cultivation in many parts of the region. Contrary to the difficulties and realities, during the last 1-2 decades the basis has been founded for new crop production in the Nordic countries. Even the herb production culture is still young in these countries, the continued interest and the starting of the production on a real economic base, has made herb production to be a small, very specialized, but constant element of the Nordic countryside.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Publikasjonen behandler kort verdiprøvingen i praksis, kriterier for bedømming og resultater av siste års prøving (2. plen- og grasbakkeår). Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et "green"-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 2. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Resultatene fra 1. green-, plen- og grasbakkeår er presentert i Planteforsk utredning nr.7/2001. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Christer Magnusson P. Sagberg Bonsak HammeraasSammendrag
The soil conditioner, VEAS-Biosolids, is produced through compression, heating and vacuum drying of sewage sludge at the VEAS wastewater treatment plant in Slemmestad, Norway. The sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis and wild oat, Avena fatua, was evaluated for the final production step, the combined thermal filter press and vacuum dryer Germ carriers, each carrying three nylon bags with 20 nematode cysts and one bag with 100 seeds of wild oat, were placed in three filter presses. Germ carriers were either exposed to sludge for 4 days, or kept dry before the test. The test pathogens were exposed to pressures of up to seven bars at 35 ºC, followed by heating to 80 ºC and vacuum at "0.92 bar during continued heating. Nematode vitality was studied by recording juvenile hatch, by vitality staining with New Blue R, and by recording nematode development on susceptible potato. Viability of wild oat was examined by tetrazolium test. There was a 100% efficacy in the sanitation of PCN and wild oat. For both organisms pre-exposure to sludge seemed to reduce vitality and viability.
Forfattere
Olav Lode Eliann Egaas Torsten Källqvist Gunnhild Riise Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Marit Almvik Reidun Aspmo Karl Jan Aanes Bjørn Almli Tore Krogstad Quinglan Wu Brit Salbu Marit N. Pettersen Agnethe ChristiansenSammendrag
Dette er ei bok på 216 sider som er skrevet på engelsk. Den inneholder 17 artikler. Fem institusjoner står bak og 21 forfattere har bidratt. Institusjonene er Planteforsk Plantevernet, Norges landbrukshøyskole (NLH), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Veterinærinstituttet. Bokens hovedformål er knyttet til miljørisiko av plantevernmidler som bindes til partikler og sedimenteres ut i vann og vassdrag. Blikket blir spesielt rettet mot to forhold: a) Beskrive fordeling og nedbryting av de utvalgte plantevernmidler i sedimenter og vannfase. Denne delen er knyttet til mobilitet, binding, utvasking, nedbryting, overflateavrenning og jordarbeiding. Både jordkolonneforsøk og feltforsøk er utført. Den andre delen b) gir en vurdering av de utvalgte partikkelbundne plantevernmidlene og deres effekter på organismer i sediment og vannfase. Arbeidet knytter seg dels til avgiftningsenzym som biomarkører hos eksponerte organismer som tanglopper, rumpetroll, sneile, meitemark,vannlopper og ørret, dels på effekter (kolonisering) på begroingsalger i førsøksrenner. Arbeidet er utført i tiden fra 1992 til og med 2002. Når det gjelder mer utførlig informasjon om resultat og oppdatert litteratur, viser vi til de respektive artiklene.
Sammendrag
Sammendrag: Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et rikt fugleliv. Området har stor regional og lokal interesse, og kommunene har tatt et initiativ for å sikre naturverdiene gjennom Plan- og bygningsloven. Forurensningskilder gir området et eutroft preg. Gjennom prosjektet er det foretatt en avgrensning av området med tanke på regulering. Det er foretatt senkning av Dalsbekken. Jordforsk har vurdert konsekvensene av dette. Inngrepet kan ha medført at bekken oversvømmer mindre deler av våtmarken enn tidligere, og at det blir færre oversvømmelser i den øvre delen av området. Senkingen av bekken har hatt små effekter på det generelle grunnvannsnivået. Naturverdiene med tanke på fuglefauna og vegetasjon er dokumentert gjennom informasjonsinnsamling og en vegetasjonskartlegging. Totalt er det observert 137 fuglearter hvorav 82 arter er hekker. Det er observert 14 rødlistede fuglearter i området. Område er et "Svært viktig viltområde". Vegetasjon i Slorene er preget av gjengroing og pionersamfunn i våtmarka. En rødlistet planteart ble funnet. Sverdlilje er en karakterart for området. Det er ioreslått 6 tiltak
Forfattere
Reidun Pommeresche Reidun PommerescheSammendrag
This study focusses on the spider fauna in two organically managed leys in different stages of a crop rotation and in one permanent pasture, all on the Tingvoll Farm in northwestern Norway. Spiders were collected by means of pitfall traps; the sampling period lasted from 28 April to 23 June 2000. Altogether 2415 specimens, representing 48 species, were found. A DCA-analysis shows differences in the spider populations found in the leys compared with the pasture, but less difference between the young and older ley. However, the number of species and the dominance pattern of the spider populations differ between the young and older ley. A total of 16 species were found in the young ley, 26 species in the older ley and 34 species in the pasture. Bathyphantes gracilis, Erigone atra, Oedothorax fuscus and Savignia frontata were the most abundant species in the leys, with Pardosa amentata and Silometopus elegans the most abundant in the pasture. Collinsia inerrans was represented by 83 specimens in the leys. This species is previously recorded only twice in Norway, and has been placed on the national Red List proposal.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Bernt Olav Hoel Anne Kari Bergjord Mikkel Bakkegard Hans Jostein Tandsæther Lasse WeisethSammendrag
Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges sammen med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. I hovedsak er det fosfor som har blitt tilført som stargjødsel. Rett etter spiring er kornrøttene små, og i kald jord går rotutviklingen seint. Plantene kan da ha problemer med å få tak i den næringen de trenger. Fosfor er mye mindre mobilt i jorda enn nitrogen og kalium, og kan dermed være ekstra vanskelig for planterøttene å få tak i. Det er gjennomført forsøk flere år, og det anbefales nå startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller ved andre forhold som skulle tilsi en noe dårlig rotvekst. Anbefalte mengder er 1 kg P pr. daa, gitt som OPTI START NP 12-23. Fosformengden bør reduseres tilsvarende i fullgjødsla slik at det totalt sett gis de anbefalte mengdene beregnet i gjødslingsplan.