Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
Tor Lunnan Lars NesheimAbstract
Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.
Abstract
Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.
Authors
Bolette BeleAbstract
Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør-Trøndelag, 2003-2008. Seterdalene i Budalen (Budalen og Endalen) er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag. Fra 21 desember 2001 inngår mesteparten av disse seterdalene i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. Langvarig og kontinuerlig seterdrift har her skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Fortsatt er det aktiv seterdrift i disse seterdalene og utmarka beites. Tradisjonell utmarksslått opphørte derimot på 1940-50 tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær. Restaurerings- og skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas for framtida. Denne planen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i deler av modellområdene Nybuslette og Blåora i den kommende fem-års perioden 2003-2008.
Authors
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumAbstract
I 2001 ble 2618 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 105 prøver av matkorn. Totalt 169 ulike vareslag ble analyser for inntil 179 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 4,9 % av prøvene, hvorav 1,1 % var i norske prøver og 6,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Authors
Inger HansenAbstract
Kap. 19. Sauens atferd Kapittelet beskriver de viktigste og mest karakteristiske atferdsmønstre hos sau. Kapittelet omfatter sauens beiteatferd, flokkatferd og sosialatferd, samt sauens reproduktive atferd og atferden til mor og lam. Kap 20. Hus og innredning til sau Dette kapittelet beskriver forskjellige hustyper og innredningsdetaljer til sau, med spesiell fokus på hvilken løsninger sauene selv velger. Ved investering i hus og innredning må man likevel som oftest gjøre en totalvurdering basert på dyrevelferd, arbeidsmiljø, praktiske hensyn og ikke minst økonomi.
Authors
Gunnhild Jåstad M. Bengtsson P. Anderson Sverre Kobro Geir Knudsen P. WitzgallAbstract
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.
Authors
Marit JørgensenAbstract
I en forsøksserie med kvitkløversorter til beite lagt i forsøksringer over hele landet, ble de nye kvitkløversortene Norstar og Snowy og to nummersorter prøvd ut i blanding med gras. Sortene ble sammenlignet med den danske sorten Milkanova, og med reint gras. De nye sortene var generelt bedre enn Milkanova over hele landet, også på Vestlandet og på flatbygdene. Snowy er mer storvokst og gir bedre avlinger enn Norstar og bør foretrekkes ved gode overvintringsforhold. Norstar har god overvintring og har vist best potensial i områder med innlandsklima. Kløver-grasblandinger ga avlinger som har lå høyt over avling av reint gras. I et tilsvarende forsøk ved Planteforsk Holt, Tromsø, var avlingene av Snowy høyere enn av Norstar i snitt for 4 engår, mens Milkanova nesten gikk ut. Kløver hadde en positiv effekt på fôrkvalitet, med økt proteininnhold og lavere NDF. Resultatene viser også at kvitkløver har et høyt potensial for nitrogenfiksering med verdier opp mot 9 kg fiksert N per daa og år.
Abstract
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Abstract
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Authors
Arnfinn Nes Svein Grimstad Nina Opstad Bjørn Hageberg Rune HagelundAbstract
Jordbærplanter vart produserte ved ulike temperatur- og lysklima, og lagt på lager til ulik tid om hausten. Plantene hadde då utvikla blomsteranlegg under ulike tilhøve. Året etter vart dei planta tidleg i juni og dei første bæra vart hausta etter 57 dagar. Rapporten presenterer variasjonen i avling og kvalitet hjå desse plantene.