Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Sau er satt ut på sommerbeite på fire delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Viktigste gjengroingsarter på øyene er mjødurt og lyngvekster. Dyra ble satt tidlig på beite og beitetrykket var forholdsvis hardt. Veiing av dyra gjennom beitesesongen viste at tilveksten hos lammene har vært akseptabel sammenliknet med tilvekst hos lam som har beitet i etblerte beiteområder i nærheten. Forsøket viser at restaureringsbeiting ikke trenger å bety nedsatt tilvekst.
Sammendrag
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Forfattere
Børge Holen Agnethe Christiansen Henriette Leknes Agnethe ChristiansenSammendrag
This paper describes the methods used for analysis of pesticide residues in the projects described in this work. From January 1995, a multiresidue method using pentafluorobenzyl bromide as the derivatizing agent (Method no. 15) was used for the more polar pesticides as a routine method at the Pesticide Laboratory. Until the end of 1994, another method (no. 08) was used, the main difference being the derivatization step [4]. For the less polar compounds, a multiresidue method (no. 03) was used.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I ymse dokument, som til dømes i oppsummeringa av NFR sitt Utmarksprogram og i Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfald, vert det sagt at det er behov for meir kunnskap om korleis beiting påverkar økonomisk utbytte av husdyrhald i inn- og utmark, og om kva verknader ulik drift har på det biologiske mangfaldet i ymse økosystem. Det vert også understreka at kunnskapen må skaffast ved samarbeid mellom naturfaglege og samfunnsfaglege forskingsmiljø. Dette innlegget er eit samandrag av ei utgreiing gjennomført av Planteforsk, NLH og NILF. I utgreiinga er det gitt eit oversyn over nyleg avslutta og igangverande forsking, og det er sett fram forslag til fire prioriterte forskingstema/skisser.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Etter to år er det svært liten forandring i vegetasjonen mht artssammensetningen. Frøbankstudiene viser at man finner svært få av de mest lyskrevende artene i frøbanken. Det er disse artene som er mest interessante i restaureringssammenheng. Det kan være flere årsaker til at det er svært få lyskrevende arter i frøbanken, det kan være et lite artsrikt område i utgangspunktet, og/eller en del frø kan ha dødd. Mikrohistologiprøvene kan tyde på at sau og storfe velger ulikt med hensyn på hvilke planter de spiser og når på året de blir spist. Disse resultatene kan tyde på at svært få nye arter vil komme inn i områdene, og at man i stedet vil få en omfordeling av de artene som allerede finnes på området.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra fire potteforsøk rapporteres. Valg av sprøytetid om høsten var viktig for å redusere frøproduksjonen til ugraset. Grønnmassen til mange arter ble redusert ved lave doser av glyfosatpreparater og glufosinat-ammonium. I tillegg til sprøyting, kan frost drepe ugrasplantene. Dersom plantene ble utsatt for frost økte det effekten av sprøyting med glyfosat. Sprøyting før frostperioden ga bedre effekt enn sprøyting etter frysing.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten føreslår at det bør etablerast ei samling av 6 utanlandske og 17 norske sortar av jordbær, som utgjer den norske mandatsortlista. Med unnatak av to utanlandske sortar, er alle lokaliserte i Noreg for innsamling. Eliteplantestasjonen på Sauherad bør få ansvaret for å vedlikehalda materialet, og syta for at alle sortane blir oppbevarte forsvarleg, og er tilgjengelege for dei som ynskjer å nytta seg av materialet. Sortane bør oppbevarast som in vitro - kulturar, og i tillegg som potta planter i veksthus for å sikra mot tap. I tillegg bør materiale av sortar som ikkje er på sortslista sikrast ved ein annan lokalitet, anten i Noreg eller utanlands.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Forfattere
Dag Røen Nina Heiberg Rolf NestbySammendrag
Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar. Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.