Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Åse Vøllestad Gunnlaug RøtheSammendrag
Urteguiden er et resultat av et tre-årig prosjekt for å utvikle urteproduksjon i Finnmark. Prosjektet ble ledet fra Svanhovd miljøsenter. Urteguiden bygger bl.a. på kunnskap og erfaringer gjort av deltakere prosjektet. Urteguiden gir en kortfattet dyrkingsveiledning for ett- og flerårige urter og informasjon om viltvoksende urter. Høsting, konservering og omsetning er også omtalt.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Lang høstesesong er nødvendig for å øke salget av bær til friskkonsum. For å forlenge høstesesongen for bær i Norge er det nødvendig å ta i bruk klimaregulerende tiltak som regntak, plasttunneler og veksthus. Erfaringene så langt viser også at det er nødvendig med regntak til bringebær og bjørnebær også i normal høstesesong for å produsere topp kvalitet og samtidig være leveringssikre. Kjølelagring av planter er aktuelt for sein høstavling.
Sammendrag
Forsøk med økende daglengde med vekstlys i avslutningen av kulturen i julestjerne har vist: Sorten "Lilo" utvikler seg ikke raskere selv om lysmengden øker, sorten får også lys-skader og dårligere holdbarhet. Sorten "Millenium" får ingen synlige skader og utvikler seg raskere ved økte daglengder. Begge sortene får redusert holdbarhet ved daglengder over 12 t.
Sammendrag
Forsøk med vekstregulering i julestjerne gikk ut på å kartlegge om sterk temperaturdropp, ulike doseringer av cycocel sprøyting og modifisering av lyskvaliteten under dyrkingen har innflytelse på strekningsvekst, blomsterutvikling og holdbarhet hos "Lilo" og nye sorter som er blitt introdusert på markedet.
Sammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra det første året. I tilknytning til "Vekstskifteforsøk med mye korn" ble et såmengdeforsøk lagt ut. Resultatene fra forsøket viste at økt såmengde har gitt en tidligere modning, lettere aks og en lavere 1000 kornvekst. Det er ikke lønnsomt å øke såmengden utover hva som er anbefalt (450 spiredyktige frø/m2).
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I perioden 24. - 26. juni 2002 vil det 13. nordiske frøavlsseminaret gå av stabelen i Ystad i Sverige. Formålet med seminarene, som avholdes hvert fjerde år, er å samle forskere, veiledere, firmafolk og praktiske frøavlere i de fem nordiske landa for å utveksle erfaringer og resultater fra frøavlsforsøk. Alle med interesse for frøavl ønskes velkommen til å delta.
Populærvitenskapelig – Verknad av hjortebeiting på attlegg og ung eng.
Synnøve Rivedal, Ane Harestad
Sammendrag
Hjortebeiting kan føre til store avlingstap på attlegg og ny eng i område med stort beitepress. Forsøk syner at ein kan miste storparten av avlinga i attleggsåret og rundt 50 % av avlinga første engår. I andre engår er avlingstapet rundt 20%. Det ser ut til at hjorten kan ta vel så stor del av avlinga ved 1. slåtten som ved 2. slåtten.
Forfattere
Erling Berentsen Gunhild BørtnesSammendrag
For å finna ut korleis avling og kvalitet vart påverka av tal planter per dekar i brokkoli vart det i alt prøvd ut åtte sortar. For tidleg hald vart det nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar, og for seint hald 3500, 4000 og 4500 planter. I alt vart det gjennomført 25 forsøk.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Auke frå minste plantetal til høgste plantetal per dekar i brokkoli ga auka totalavling, men ikkje auka salgbar avling. Høgaste plantetal ga færre planter med hole stilkar og hovud med gjennimgrodde blad. Men hovudvektene vart lågare, forma på hovuda vart dårlegare og totalinntrykket vart dårlegare enn om ein nytta lågaste plantetal per dekar
Sammendrag
Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.