Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Prosjektet "Tiltak mot frøoverførte sjukdommer i økologisk dyrka såkorn" ble startet for å finne muligheter for bekjempelse av sjukdommer i økologisk såkorn og for å øke mulighetene for dyrking av friskt økologisk såkorn. I prosjektet ble det lagt vekt på utprøving av alternative midler i felt og veksthus. Midlene (ulike konsentrasjoner av eddik, pepperrot, fermentert myse og tangmelekstrakt) er valgt ut på grunnlag av erfaringer og forsøk fra andre land. Midlene er testet for effekt mot stripejuke i bygg, naken havresot, nakensot i bygg og stinksot i høsthvete. Eddik (20-35% og 20 ml/kg) har hatt meget god effekt mot naken havresot og stinksot i høsthvete. Effekten har også vært god mot stripesjuke i bygg, mens mot nakensot i bygg har effekten vært mindre god. Det er også testet for resistens mot stinksot i ulike høsthvetesorter. Sorten Magnifiq og Stava utviklet ingen stinksotaks i forsøka og er trolig helt resistente.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Aurora" og "Carmen" bør prøves i begrenset omfang hos dyrkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. "Polka" ser ut til å være mer produktiv enn "Korona", men det er en ulempe at "Polka" etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at "Korona" holder stand der. To nye sorter "Florence" og "Frida" kan imidlertid vise seg som utfordrere. "Florence" har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens "Frida" ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
Rolf Nestby Morten Munkeby Rigmor Standal Jens RohloffSammendrag
I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.
Forfattere
B. BraskerudSammendrag
Fangdammer er ett av flere tiltak mot avrenning fra landbruket. Resultater fra fire fangdammer viser at jord- og fosfortapet fra nedbørfeltene kunne reduseres med henholdsvis 50 63 % og 27 - 36 %. Fangdammer kan imidlertid gi nyttige ekstra opplysninger: Bonden kan få informasjon om erosjon og fosfortap fra nedbørfeltet, og tilbakemelding på virkningen av tiltak som er gjennomført. Rapporten går gjennom oppbyggingen av to beregningsmodeller; en for jord og en for fosfor, og prøver dem ut på anlegg i Norge og i Sverige. Resultatet viser at denne metoden kan gi gode beregninger på jord- og fosfortapet. Karakterisering av nedbørfelt vil kunne gjøres med større nøyaktighet enn ved hjelp av sporadisk stikkprøvetaking og ved hjelp av NIJOS erosjonsrisikokart. Trolig kan undersøkelser av fangdammer bli et viktig korrektiv til erosjonsrisikokart, og forhåpentligvis inspirere landbrukere til å utprøve nye miljøvennlige dyrkingsformer.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.