Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The conceptual frame for the discussion is introduced. Then the phenomenon called leaf wetness is discussed in an informal manner, and a documentation system for measured parameters is introduced, bringing examples from the measurements made in the automated station network of agro meteorological stations belonging to the Norwegian Crop Research Institute. Two examples of documenting parameters in the leaf wetness part of a SVAT-model is given. Parameters characterizing leaf wetness as input to biological modelling of infection of fungal diseases in crops are discussed. In the end part of this report contribution the concept of leaf wetness found in literature and on the web are discussed and criticized by using the conceptual frame of the preceding paragraphs.
Forfattere
F. Suliman H.K. French L.E. Haugen B. Kløve P. JenssenSammendrag
Horizontal subsurface "ow constructed wetlands have proven their ef"ciency in treating wastewater and removing the pollutants of concern. Treatment ef"ciency depends on the wastewater residence time, which is a function of the hydraulic loading and the physical conditions of the constructed "lter system, which can be described with effective parameters such as: hydraulic conductivity, porosity, dispersivity etc. Because spatial variability is often scale dependent, these effective parameters may be affected by the scale of the system being studied. In this paper the results of tracer experiments in constructed "lters using saturated horizontal "ow at three scales (small and medium lab scales and full-scale system) using the same "lter media is reported. Light-weight aggregate ("lter media termed Filtralite-PTM) was used at all scales. Increasing the scale was associated with increasing dispersivity, meanwhile hydraulic conductivity experienced dramatic reduction and variation by increasing the examined scale. Observed changes in the hydraulic parameters indicate that heterogeneity at different scales should be taken into account when the performance of LWA "lters are evaluated from small-scale experiments. KeywordsHeterogeneity; hydraulic parameters; horizontal subsurface "ow constructed wetlands.
Forfattere
Liv Guri Velle Torstein Garmo Samson ØpstadSammendrag
In this study heather of different ages varied only slightly for in vitro DM digestibility (1-2.5 %-units) and in situ degradability (1-3.5 %-units), which was highest for the youngest heather stands. Plant samples revealed the highest digestibility and degradability values in summer (June) and lowest values in winter (March). Grass values were always higher than heather (4-20 %-units), except in winter. Differences in grass values varied significantly between the winter and summer samples (25-30 %-units). Heather differences, however, remained relatively constant (10 %-units). Heather contained a high proportion of estimated indigestible DM; 47 and 55 % for summer and winter samples, respectively. Crude protein content of heather varied only slightly between sampling times, and was almost half the CP content of grass.
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Sammendrag
Med finansiering fra Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling i Sogn og Fjordane startet Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærproduksjon" i 2004 et prosjekt for å øke kunnskapen om økologisk bringebærdyrking. I prosjektet deltok 12 økologiske bringebærdyrkere fra Helgeland i nord til Ryfylkie i sør, sammen med lokale ringlederee og forskere i Planteforsk. Første året ble det prioritert å arbeide med jordkultur og næringsforsyning og bekjemping av bringebærbille. Prosjektet er basert på årlige tildelinger, og finansiering for 2005 er ennå ikke avklart. Limfeller med duftstoff ble prøvd mot bringebærbillen, men det er foreløpig for tidlig å si om metoden kan bli effektiv nok til å bekjempe bringebærbillen. Det er planlagt utprøving av andre forbedrete felletyper i 2005. Bladprøver høsten 2004 viste at det var for liten konsentrasjon av mikronæringsstoffene B, Zn og Cu i plantene. Det tyder på at bringebær krever større tilførsel av disse mikronæringsstoffene enn det plantene får gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. I 2005 vil noen av dyrkerne prøve med alge/tangpreparater. Bladmidd har vært et stort problem i flere av de økologiske feltene, spesielt med sorten Glen Ample. Det er søkt om midler for å prøve ulike tiltak mot bladmitt i 2005.
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup Gunnlaug RøtheSammendrag
I forbindelse med bygging av kraftverk, gruvedrift, militær og industriell aktivitet og veibygging er det tidligere gjort lite for å reparere skader på planter og jord. Behovet for egnet plantemateriale til reparasjon av slike skader er påtrengende. I den senere tid har også motorisert ferdsel på bar mark forvoldt skade, blant annet på Finnmarksvidda. Kommersielle sorter for fôrproduksjon og plen er ikke egnet for revegetering under vanskelige naturlige vilkår i utmark. I 1995 startet derfor Planteforsk Holt et prosjekt for å utvikle plantemateriale til revegetering. Det ble samlet inn viltvoksende arter i høyereliggende strøk av Troms og Finnmark med det mål å utvikle sorter av gras, urter og treaktige vekster med god evne til etablering og formering, god overvintring og god frøsetting ved kommersiell frøavl. Sortene må dessuten opptre som "pionertyper" på ulike jordarter, ha god beitekvalitet for rein og vilt, og de treaktige vekstene må gi levirkning. Resultatene fra seleksjons- og testingsarbeidet ved Holt, Tromsø, ved Biedjuvagge gruver, Kautokeino og ved Flaten, Alta gir grunnlag for å tilrå kommersiell frøproduksjon av lokale graspopulasjoner og småplanteproduksjon av treaktige vekster som dvergbjørk og grønnvier. Det er besluttet å søke om sortsgodkjenning for 7 arter for bruk ved revegetering i klimaharde områder.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.