Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Jukka Kettunen Sverre Kobro Petri MartikainenSammendrag
Thrips were collected from dead aspens (Populus tremula) using trunk-window traps at two forest areas in Eastern Finland during 2001 and 2002. We collected 156 individuals of 23 species (15 Terebrantia; 8 Tubulifera). Four of the species " all Tubulifera " were previously unknown from Finland, and two unknown from Fennoscandia, indicating that the thrips fauna of this area is poorly known. Three of these species, Hoplothrips carpathicus Pelikán, Liophloeothrips glaber Priesner and L. hungaricus (Priesner) are fungivores,while Lispothrips crassipes (Jablonowski) is an arboreal herbivore. The species assemblages of the study areas are compared and a list presented of all species collected.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Turid Strøm Sissel Hansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Based on a survey on Norwegian organic farms observations it was concluded that today"s feeding practice for sheep and dairy cattle herds was sufficient regarding Cu and Co, but Se should be supplemented to all animals and vitamin E should be supplemented to animal diets consisting mainly of hay.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Morphology and phenology, including stolon disintegration, of white clover were studied at two sites during three years after sowing. The plants reached their maximum size in late summer in the first year after sowing, and the populations contained at that time mainly taprooted plants. The later fragmented plants were smaller in most of the investigated characteristics. A function for daily transition rate from taprooted to fragmented plants related to daily mean temperature is presented. Deviations between the recorded and the calculated proportion taprooted plants were small; the overall root mean square error was 5.7 % units. Our data indicated that there is a low temperature requirement that must be met prior to onset of transition. We also suggest that in further modelling of white clover temperature responses, the effect of day length should be accounted for, especially if the data are collected from sites with a considerable latitudinal spread.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet "Frøavl av plengras i Telemark", har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller 2005.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Sammendrag
Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
De fleste treaktige planter er velkommen i hager og parker, fordi vi har valgt å plante dem der. Men mange trær og busker kan opptre ugrasaktig i grøntanlegg, det vil si på steder der de er uønsket eller i slike mengder at de truer den vegetasjonen vi ønsker på stedet. De fleste slike planteslag sprer seg med frø, og de blir hjulpet frem til spirestedet med vind eller fugler. Enkelte arter er dessuten problematiske ved at de sprer seg med rotskudd. Dette kan også gjelde introduserte arter som rognspirea, snøbær og syrin når de ikke lenger er ønsket i anlegget eller om de vokser inn i nabobeplantninger.
Forfattere
Arne Sæbø Zelimir Borzan Chaterine Ducatillion Athanassios Hatzistathis Tomas Lagerström Jan Supuka Jose Luis Garcia-Valdecantos Francisco Rego Jos Van SlyckenSammendrag
Bokkapitlet omhandler plantematerialet som blir brukt i grøntanlegg og tettstednære skoger. Hensikten med kapitlet er å være et grunnlag for valget av arter til urbane miljø, samt en guide til utvalget av bedre plantematerialer.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80° ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.