Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Sammendrag
Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K
Sammendrag
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Det er foretatt kartlegging av arealer og skogressurser som ligger innenfor de ulike kategorier inngrepsfrie naturområder, og i buffersonen rundt disse hvor det ikke kan bygges veier dersom de inngrepsfrie områdene skal bevares som inngrepsfrie. Sannsynligvis vil noe mer enn halvparten av den 1 km brede buffersonen rundt de inngrepsfrie områdene kunne utnyttes uten bygging av nye veier. Dermed vil bevaring av alle inngrepsfrie områder medføre at 15-20% av produktivt skogareal ikke vil kunne nyttes.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Øystein Johnsen Nina Elisabeth Nagy R Baumann Jørgen A.B. Mølmann Tore SkrøppaSammendrag
Introduction: Survival and competitive successes of boreal forest trees depend on a balance between exploiting the full growing season and minimising frost injury through proper timing of hardening in autumn and dehardening in spring. Our research indicates that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during sexual reproduction. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We are now looking for molecular mechanisms that can explain this “epigenetic” phenomenon. Material and methods: We have performed identical crosses with the same Norway spruce (Picea abies) parent, as discussed by Skrøppa & Johnsen (1994) and Johnsen et al. (1995), in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis and tested the progenies for bud-set and frost hardiness. We have followed the transcription of the spruce phytochromes PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 using Quantitative Multiplex Real-Time PCR. Results and conclusions: The effect of temperature on Adaptive properties is most likely a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (relative to alphaTubulin) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation or other epigenetic effects, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.
Sammendrag
Prosjektet har omfattet en kartlegging av tilstand for alle spredte avløpsanlegg og landbruksarealer i Einafjorden og Skjelbreidas nedslagsfelt. Det er også gjort en respientvurdering med basis i foreliggende tall fra vassdragsovervåkingen. Dagens tilførsel av fosfor til Einafjorden er beregnet med fosforresonsmodellering og kilderegnskap til 1080 - 1300 kr per år. Dette indikerer at sjøen er noe gjødslet, men at resipientkapasiteten fremdeles er god med hensyn på fosfor. Nitrogennivåene oppdradere de mest belastende spredte avløpsanlegg 110 i fase 1. Ytterligere 150 anlegg har feil eller mangler, eller en belastning som tilsier at de bør oppgraderes i ulik grad. Oppgradering av disse siste anleggene har imidlertid mindre effekt og kan vurderes individuelt av kommunen om de bør pålegges oppgradering i fase 2. Foreliggende beregninger for avløpsanlegg vurderes som relativt sikre. Tiltakene som er foreslått vil gi en reduksjon i fosfortilførsel på ca 173 kg (60%), og redusere forekomst av tarmbakterier betydelig. Fosforet er meget biotilgjengelig og tiltaket har større effekt enn kilotallet skulle tilsi. Dette er tiltak som er realistiske å kunne gjennomføre og som vi ha en umiddelbar virkning. I tillegg til redusert tilførsel av fosfor vil tiltaket ha en betydelig effekt for tilførsel av nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. For landbruksarealene er det knyttet større usikkerhet til beregningene, ikke minst siden grunnlaget for husdyrbidraget er basert på meget forenklede normtall. Det er foreslått tiltak i form av å øke andelen med areal uten høstpløying eller tung høstharving. Ytterligere reduksjoner kan forventes med tiltak som bl.a.: * etablering av vegetasjonssoner * optimert husdyrgjødslingspraksis, Effekten av enkelttiltak er ikke beregnet. Vi vil anbefale videre arbeid med prøvetaking av drensledninger fra gjødsellagre for å få klarhet i om høye bakterietall også kan skyldes gjødselanlegg med funksjonsfeil.
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit R.A. Kozak T.C. ManessSammendrag
In this paper, we review the development of supply chain management (SCM) and identify a number of considerations for applying these techniques to the forest products industry. A review of the literature found that SCM initiatives were primarily customer focused, where a significant amount of market pull exists. However, the forest products industry is characterized by sales of commodity products with push marketing. Successful implementation of SCM in these types of supply chains were found to focus on efficiencies through: 1) increasing throughput and 2) reducing inventories. Potential for efficiency improvements are larger when a holistic perspective is applied, integrating processes across companies in the supply chain. Two supply chain mapping methods were identified from the literature as key techniques for use in the forest products industry, and these were applied to three case companies in the western Canadian province of British Columbia. In general, it was found to be especially challenging to apply these techniques (and SCM in general) to commodity-based supply chains because of uncertainty in raw material supply, the relatively long lead times in production, and production processes that generate a relatively high percentage of consequence products. However, the mapping processes yielded some promising results with respect to creating an overview of supply chain structures, time consumption, and inventories. One major benefit derived from applying these methods would be improved communications between actors, customers, and suppliers along the supply chain. The authors suggest that SCM mapping tools be modified to improve their performance in analyzing supply chains for the forest products industry.
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
I Norge er det tidligere gjort undersøkelser i forbindelse med vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av overflatevann fra jordbruksareal. En del vegetasjonssoner er imidlertid lokalisert til områder med lettere jordarter. I disse områdene varierer grunnvannstanden over året med vannfluks fra bekken, gjennom vegetasjonssonen og ut mot dyrket areal og motsatt veg andre perioder av året. Problemstillingen i prosjektet har vært knyttet opp mot områder med intensiv grønnsaksproduksjon med stor avrenning av løste næringsstoffer gjennom jordmediet. Formålet har vært å klarlegge om rotsonen i vegetasjonssoner har effekt på tilbakeholdelse av næringsstoffer og plantevernmidler ved avrenning fra slike arealer. I tillegg er det gjort innledende studier om vegetasjonssoner kan holde tilbake næringsstoffer i grøftevann fra jordbruksarealer. Det har vært gjennomført to feltforsøk og et laboratorieforsøk i prosjektet. Målingene viste en vannstrøm fra bekken og ut i vegetasjonssona ved siden av bekken om sommeren. Samtidig var det høyest konsentrasjoner av næringsstoffer og plantevernmidler i bekken i forhold til i grunnvannet fra åkerarealene. Vegetasjonssoner langs bekkestrengen kan under slike forhold holde tilbake og rense næringsstoffer og plantevernmidler i bekkevannet. Vegetasjonssoner vil derfor få en dobbel funksjon; med rensing av forurensende stoffer på veg fra åker og til bekken (ofte om vinteren), og motsatt fra bekken og inn i vegetasjonssona. Effekten av slike vegetasjonssoner bør være med i forurensningsregnskapet i et nedbørfelt, og kan øke utbredelsen av vegetasjonssoner som eutrofieringsreduserende tiltak. Laboratorieforsøket viste god renseeffekt for nitrogen og organisk stoff gjennom vegetasjonssøyler med delvis metta strømning. Fosfor hadde imidlertid ingen renseeffekt. Årsaken til dette kan være høyt innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda som førte til mindre opptak og binding av tilført, løst fosfor. Denitrifikasjon kan være en prosess som forklarer høyere renseeffekt for nitrogen enn fosfor. Resultatene viste at vegetasjonssoner med transport gjennom rotsonen vil ha et betydelig høyere potensiale for å rense nitrogen enn vegetasjonssoner med overflatetransport. Denne type vegetasjonssoner vil spesielt være aktuelt i områder med lettere jordarter og intensiv gjødsling; f. eks i områder med grønnsaksproduksjon. Laboratorieforsøket viste også høy renseeffekt (over 60 %) for plantevernmidler tilsatt; bortsett fra dimetoat som hadde en renseeffekt på ca. 35 %. Lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde høyere renseeffekt for både plantevernmidler og næringsstoffer enn tilsetning av høy konsentrasjon av plantevernmidler. Høy konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde sannsynligvis en toksisk effekt på den biologiske aktiviteten i planteesøylene. Forsøket med lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt har størst relevans i forhold til funn i naturen. Kjemisk binding var viktigere rensemessig enn biologisk nedbrytning. Oppholdstid vil også være viktig for renseeffekten. Forsøkene viser at nedbrytning og binding av næringsstoffer og plantevernmidler i vegetasjonssonen er viktig for å hindre avrenning til vann og vassdrag. Foreløpige resultater fra renseanlegget (sedimentasjonskammer og vegetasjonssone) som mottar grøftevann, viser varierende renseeffekt avhengig av vannføringen gjennom anlegget. Vannprøvene er tatt ut kort tid etter etablering av anlegget, hvor renseeffekten er antatt å være vesentlig lavere enn når anlegget får etablert seg bedre. Det bør derfor følges opp med uttak av van