Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nina Trandem Arnulfo Monzón Falguni Guharay Ragnhild Sand Eduardo HidalgoSammendrag
- Insect pathogenic fungi are important naturally occurring mortality factors of pest insects and mites. - Few studies have been made on natural occurrence of insect pathogenic fungi and the effect of management system in Central America. - One study from Norway confirms that management system (organic compared to conventional) is important to the occurrence and prevalence of insect pathogenic fungi in soil in arable fields. - Another study from Norway indicates the importance of pesticide use on the killing capacity of the mite pathogenic fungi N. floridana to T. urticae. - A master study from Nicaragua showed a higher B. bassiana infection level in L. coffeella with increasing shading. More studies are, however, needed to confirm this trend. - In a PhD project at CATIE Nicaragua, naturally occurring insect pathogenic fungi on key coffee pests and the effect of crop management practices on these fungi is under study. - An ongoing master study will reveal the occurrence of insect pathogenic fungi in soil from different coffee growing systems in Nicaragua and Costa Rica.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.
Sammendrag
Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra forsøk med ulike strategier for soppbekjempelse i bygg, høst- og vårhvete. Resultatene fra strategiforsøkene i bygg viser at behandling før BBCH 35 er viktig hvis det blir registrert angrep av grå øyeflekk tidlig. Mjøldogg i bygg og byggbrunflekk gjør større skade på et seinere stadium. Finnes det ikke grå øyeflekk har det ingen hensikt å sprøyte tidlig. Stereo ble ikke prøvd på BBCH 59, men trolig ville en halv dose Stereo på BBC 45 + BBCH 59 vært like hunstig som behandling på BBCH 32 + BBCH 45. Forsøkene med bekjempingsstrategier i vår- og høsthvete har bare gått ett år og skal fortsette i 2004. Resultatene fra forsøkene i 2003 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi god beskyttelse mot hveteaksprikk. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete i 2003 hadde en tidlig behandling med Stereo god effek på mjøldogg og på oppsmittingen av hveteakspikk senere i sesongen. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning ann Stereo.Det beste økonomiske resultatet fikk en ved 3 ganger behandling med 1/2 dose i forsøkene i høsthvete i 2003.
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Hans Olav EggestadSammendrag
The time series in focus of the present study are: specific runoff(q), concentrations of suspended solids (SS), total phosphorous (Tot-P) and total nitrogen (Tot-N). By simple signal processing, we were able to identify catchment specific features as mean; variance; simultaneous correlation coefficients; process memory; periodicities; and lag effects. All details are documented in appendices A-G. There are overall significant positive correlations between q, SS and Tot-P. In general this confirm the concepts of phosphorous being adsorbed to particles and transported in the solid phase. We identify some significant exceptions from this rule, clearly indicating that some of the phosphorous are dissolved and are transported independent of the solid phase. This study reveal no simple relations between q and Tot-N. In two of the catchments there are negative correlations between q and Tot-N, which may indicate that some nitrogen derives from point sources. In other catchments there are significant periodicities of the Tot-N signal, which clearly indicate seasonal fluctuations.
Sammendrag
Sweet cherry trees sometimes suffer from dieback symptoms under Scandinavian growing conditions. Some combinations of cultivars and rootstocks are more susceptible to this than others. The graft union between a rootstock and a scion is a junction between two different tissues. Differences in tissue development in the union may provide a mechanistic explanation of inhibiting transport of water and nutritional substances and likely inhibit growth of the scion. In order to investigate the relationship between growth and the amount of functional xylem tissue of potted sweet cherry trees, an experiment was conducted during 2002-2003. One year old field budded and bench grafted (from green house) sweet cherry trees of the cultivars Van, Ulster and Lapins in all combinations of the three rootstocks Prunus avium seedling, Colt and Gisela 5 were grown in pots for two growing seasons. After shoot extension had terminated when trees were in full leaf the second year, the total growth of the different parts of the trees and the quantification of functional area using safranin staining were conducted. The total mass production (tree dry weight, the length of two year old wood and number of leaves) was significant larger in the budded trees. Similarly the trunk cross sectional area was significant larger 10 cm above and in the middle of the graft union, but not 10 cm below. The Colt trees were the most vigorous followed by the seedling and Gisela 5. Small differences between the different cultivars were registered. Xylem staining with aqueous safranin combined with quantitative image analysis showed that the rootstock stem had a higher proportion of stained tissue than the scion stem. Sections taken in the middle of the graft tissue and above showed that the proportion of stained tissue declined proportionally with the distance from the roots. The total area of stained stem xylem was larger for the two vigorous rootstocks compared to Gisela 5. Small differences were observed between cultivars and propagation methods.
Sammendrag
Hovedvassdragene i Ullensaker kommune har til dels dårlig vannkvalitet. På bakgrunn av dette, har kommunen tatt initiativ til å lage en tiltaksanalyse for vassdragene. Jordforsk har fått i oppdrag å gi innspill til denne tiltaksanalysen. Denne rapporten omfatter innspillene til tiltaksanalysen for landbruk. Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer for å kunne planlegge tiltak i hovedvassdragene i kommunen. Dette er på bakgrunn av at erosjon anses som en betydelig kilde for fosfortap fra landbruket. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering og opplysninger om driftsformer ved bruk av offentlige stønadsordninger og registre. Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd (maksimal erosjon). I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Fosfortilførselen fra landbruksområdene i kommunen er estimert til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsettes at forholdet fosfor/partikler er 1-2 ). Det er grunn til å anta at estimatet ligger i nedre del av intervallet. Det anbefales å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua hvor det bør lages en tiltaksplan som inneholder en kartlegging av aktuell drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør vurderes om tiltak i selve bekkeleiet bør utredes. Totalt for kommunen er det estimert en reduksjon på ca. 40-50 % for fosfor ved å etablere tiltak som blant annet vegetasjonssoner og fangdammer. Ved gjennomføring av både redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner/fangdammer, er det estimert en reduksjon på ca. 70 %. Etter gjennomføring av nevnte tiltak blir fosfortilførselen ca. 3-7 tonn pr år fra landbruksområdene. Evt. tiltak i bekkeleiet kommer i tillegg.
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert Høibø Sander Lilleslett Harald MyhreSammendrag
Bruk av rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog til bindingsverk og lafting har lange tradisjoner. Til lafting brukes det fortsatt mye rundtømmer, men i bindingsverk har det blitt mindre vanlig. I Nord-Gudbrandsdalen ønsker man å ta opp igjen tradisjonen med å bruke rundtømmer og firkant i bindingsverk, men det mangler dokumentasjon på egenskapene til slike materialer. Hensikten med dette arbeidet er å dokumentere de konstruktive egenskapene til rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog i regionen. Statisk bøyefasthet, elastisitetsmodul ved statisk bøying (E-modul) og basisdensitet ble testet på 94 prøver av rundtømmer med nominell dimensjon (toppdiameter) fra 100 mm til 225 mm. De samme egenskapene ble testet på 57 prøver av firkant skåret med tilnærmet 2/3 kant. Dimensjonene til firkant var fra 75 x 75 mm2 til 200 x 200 mm2. Rundtømmer ble tatt ut av 60 trær fra fire felt med høyereliggende furuskog i Lesja og Dovre, mens firkant ble tatt ut av 18 trær fra to av de samme feltene. Feltene ble valgt slik at de representerer variasjon i bonitet innenfor ulike høydelag. Gjennomsnittlig bøyefasthet til rundtømmer er 58,9 MPa og nedre 5 % fraktil er 40,0 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 12,1 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 382 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 333 kg/m3. Bøyefastheten øker med økende basisdensitet og E-modul, mens den avtar med økende årringbredde og dimensjon. Basisdensitet og E-modul er lavere for andrestokker enn for rotstokker, mens det ikke er funnet noen effekt av dimensjon på disse egenskapene. Gjennomsnittlig bøyefasthet til firkant skåret med 2/3 kant er 44,3 MPa, og nedre 5 % fraktil er 32,8 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 9,0 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 381 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 327 kg/m3. Bøyefasthet til firkant av rotstokkene er høyere enn firkant fra de øvrige stokkene. Verdiene for bøyefasthet og E-modul til rundtømmer av furu fra høyereliggende skog i Lesja og Dovre er høye. Særlig de laveste verdiene for bøyefasthet er høye sammenlignet med trelast. Dette medfører at dimensjonerende verdi for bøyefasthet til rundtømmer blir høy og at materialene derfor vil være godt egnet som konstruksjonsmaterialer. Rundtømmer kan styrkesorteres visuelt, men europeiske reglement som finnes er utviklet for tynningsvirke og undervurderer bøyefastheten til dette materialet. Styrkesortering basert på dimensjon, E-modul og basisdensitet vil gi mulighet for bedre nøyaktighet enn visuell sortering. Firkant med 2/3 kant har betydelig lavere bøyefasthet og E-modul enn rundtømmer, men verdiene for bøyefasthet er likevel relativt høye sammenlignet med skarpkantet trelast. Til formål hvor det er viktig med plane flater og hvor kravet til bøyefasthet og E-modul er mindre kan firkant være et godt alternativ.
Forfattere
Ove Mindor KlakeggSammendrag
Jordbruksarealet i Østfold fylke ble jordsmonnkartlagt i perioden 1988 - 2001. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt 741,7 km2 dyrka mark. Leirjord dominerer for fylket totalt (77,1%), og i de fleste kommuner. Organisk jord utgjør kun 1,5%. Kun noen få prosent av jordbruksarealet har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal. En noe større andel har begrensninger i lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Potensialet for dyrking av korn eller gras er høyt i alle kommuner, mens potetdyrking har høyest potensial i kommuner med mye sand- og siltjord. Mest arealer i de høyeste erosjonsrisikoklasser finnes i kommunene Spydeberg, Skiptvet, Trøgstad, Hobøl, Askim. Disse kommunene har også de høyeste andelene med planert areal.