Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Denne artikklen gir resultater fra et demonstasjonsforsøk med 43 ulike grassorter til fairway.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Rapporten omhandler vurderinger knyttet til hygienisk belastning fra bruk av husdyrgjødsel i Jonsvatnets nedbørfelt og forslag til soneinndeling og nye klausuleringsbestemmelser etter forslag fra Trondheim kommune. Det er foretatt en befaring på eiendommer med husdyrdrift sammen med grunneiere og kommunen. Ved befaring ble det vurdert risiko for avrenning fra punktkilder, spredeareal for husdyrgjødsel, topografiske forhold av betydning for avrenningsrisiko, forekomst og behov for buffersoner. På bakgrunn av litteraturgjennomgang, befaring og kommunens forlag til soneinndeling er det gitt anbefalinger om tiltak. Det foreslås at enkelte arealer unntas fra spredning av husdyrgjødsel og at enkelte arealer unntas fra beiting. Disse areal er avmerket på kart i rapporten. Det er foretatt en vurdering av forholdene på det enkelte gårdsbruk og det foreslås at det gjøres avtaler tilpasset hver eiendom i stedet for bare generell soneinndeling. Det foreslås å etablere 15meter brede buffersoner langs bekker og kanaler og 20 meter buffersoner langs vann. I buffersonene skal det ikke beites eller spres husdyrgjødsel. Rapporten omhandler også vurdering av fangdammer og gir forslag til lokalisering av nye fangdammer.
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumAbstract
Twenty-two rust taxa are reported from Anatolia in Turkey. Three of them are described as new species. Phragmidium sarcopoterii on Sarcopoterium spinosum, Puccinia onosmaticola on Onosma molle and Uromyces dorystoechadis on Dorystoechas hastata. Puccinia tepperi on Phragmites australis is reported for the first time outside Australia while four other taxa are reported for the first time in Turkey: Ochropsora ariae on Anemone blanda. Frommeëlla tormentillae on Potentilla sp. and Puccinia constricta on Teucrium orientale. Some new hosts for previously known species in Turkey are reported.
Authors
Arild AndersenAbstract
Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.
Authors
Steinar Dragland Gunhild BørtnesAbstract
Dette er en oversikt over utviklingen i norsk økonomisk urteproduksjon fra 1992 til 2004. Den omfatter organisering, forskning og veiledning, og omtaler produksjon på friland og i veksthus. Foredlingsmetoder og ulike urteprodukt er omtalt, og i tillegg er det gitt opplysninger om aktuelle salgsopplegg. Oversikten har også et kapittel om framtidsmuligheter i norsk urteproduksjon.
Authors
Bjørn Aune Erik Anders Aurbakken Inge Bjørdal Ole Einar Tveito Arne Oddvar SkjelvågAbstract
Eit modellverkty som gjer ein samordna bruk av jordsmonndata og verobservasjonar over fleire år, reknar ved hjelp av plantemodellar ut kor årsikker dyrking av Bamse bygg er i Inderøy og Steinkjer kommunar, Nord-Trøndelag. Utrekningane er gjorde frå opptørking til såing og til hausting med skurdtreskjar på vel 30 000 jordsmonnfigurar årleg i tiårsbolken 1991-2000 ved å interpolere daglege vêrobservasjonar til kvar jordsmonnfigur. Dei modellrekna vilkåra for å berge ei byggavling rettar seg etter: såtida, sommartemperaturen og vêret i haustetida. Sannsynet for over år å lykkast med ein gjeven sort eller risikoen for avlingstap kan reknast ut. Denne framgangsmåten gjer bruk av moderne informasjonsteknologi og jord- og klimadata i kombinasjon for å talfeste naturgrunnlaget for jordbruk ved produksjonspotensialet til dyrka jord. Bruksområda kan vere jordvern og anna forvaltning, rådgjeving og forsking.