Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse på driftskredittkonto på basis av driftsgranskingene for 2004. Driftsgranskingsmaterialet for 2004 omfattet i alt 947 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 732 bruk registrert driftskredittkonto med kredittramme. I denne undersøkelsen er det registrert data fra i alt 909 bruk. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Vestlandet med 20 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Når en ser på antall bruk har Landkreditt den høyeste andelen på Østlandet med 11,8 %. • Driftsform. Høyest andel for bruk med korn, med 11,3 % når en ser på antall bruk. Lavest andel for bruk med melk og storfekjøttproduksjon med 5,2 %. • Kredittramme. Landkreditt har den høyeste markedsandelen på bruk med kredittramme over 500 000, med 26,3 %. Lavest andel i gruppen med kredittramme fra 50– 100 000 med 2 %. Landkreditts markedsandel er i denne undersøkelsen beregnet til 14,0 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Andelen er 7,9 % av antall bruk. Det har også skjedd endringer i løpet av året 2004. Andelen til Landkreditt har økt med 13 % av gjeld på driftskreditt, mens alle de andre banktypene har redusert sine andeler. Det er høyest gjeldsprosent i Nord-Norge og i Rogaland og Agder. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på samlet gjeld og driftskreditt. Størrelsen på driftskreditt øker med størrelsen på brukene. Det er noe lavere driftskreditt for de eldste brukerne. Markedsrenten har vært på et historisk lavt nivå i 2004. Renteundersøkelsen på driftskreditt viser at det er stor forskjell i rentenivå mellom Landkreditt og de andre banktypene. Dette gjelder både oppgitt rente fra kontoutskrift og beregnet rente. Forskjellen er på 1,2 prosentpoeng for lånerente og 1,6 prosentpoeng for innskuddsrente. Det er stor forskjell i kostnader ved bruk av driftskreditt mellom Landkreditt og de andre banktypene. Gjennomsnittsbruket kan spare 3 000–4 000 kr ved å bruke rimeligste alternativ i forhold til det dyreste. Det er stor variasjon mellom banktypene med tanke på kostnader ved driftskreditt. Enda større forskjellene mellom enkeltbanker. Produktene fra bankene er nokså ulike og vanskelige å sammenligne, men det er mye å spare ved å bruke det rimeligste alternativet.
Sammendrag
The phosphorus (P) Index, a risk assessment tool, is a simple approach used to rank the potential for P loss from agricultural fields. The P Index identifies areas where sources of P coincide with high risk of P transfer. Factors included in the P Index, developed for Pennsylvania, USA were justified in relation to Norwegian conditions and relevant changes were made. Phosphorus application rate was modified by crop P removal. Additional factors for: 1) P release by freezing of plant residues, 2) flooding frequency, 3) risk of leaching, and 4) annual precipitation were included. Management practices in the Index were adjusted to reflect the effect of time and method of P application on P loss, as well as erosion control measures relevant to agricultural management in Norway rather than Pennsylvania. Testing of the suggested P Index showed that it ranks the potential for P loss from several agricultural catchments in the south-eastern part of Norway relatively well (R2 /0.79). Continuous development of the Index to include new knowledge about processes for P loss as well as regional differences is of great importance for future use of the P Index.
Sammendrag
Barkfunksjonene som benyttes i hogstmaskinene i dag, ble laget for fratrekk av barkvolum ved oppgjørsmåling på sagbrukene. De var ikke tiltenkt brukt til aptering av tømmerstokken ved kappeprosessen på hogstmaskiner. Likevel brukes funksjonene til å estimere diameter under bark ved aptering og kapping i hogstmaskiner. Denne rapporten evaluerer bruken av barkfunksjoner i hogstmaskiner og foreslår forbedringer av funksjonene til framtidig bruk. Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn fra ca 5000 furustokker og 9500 granstokker. Målingene er foretatt på sagbrukstomt i forbindelse med tømmeroppgjør. Rapporten avdekker stor variasjon i dobbel barktykkelse hos både gran og furu på lik diameter. Diameter er altså ikke tilstrekkelig som forklaringsvariabel ved bruk av funksjoner til å estimere barktykkelse. Spesielt hos furu, der barktype betyr mye, vil det være rom for store systematiske feilestimeringer ved bruk av funksjoner som kun baserer seg på diameter. Men også hos gran er variasjonen svært stor, og andre forklaringsvariabler for å redusere funksjonenes middelfeil bør undersøkes. Dagens bruk av barkfunksjoner for furu i hogstmaskiner ser ut til å være en kilde til systematisk feilestimering. Rapporten foreslår nye funksjoner for beregning av furubark. Disse funksjonene bruker også informasjon om hvorvidt stokken er rotstokk eller ikke. Dette er basert på at sannsynligheten er større for at en rotstokk skal inneholde overgang- eller skorpebark enn en stokk lenger opp på stammen. Stokker lenger opp på stammen vil med større sannsynlighet inneholde glansbark som er betydelig tynnere.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond HenriksenSammendrag
· Gras som fangvekster i bygg, gjerne sådd i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. · Det er enklest å etablere og få et godt fangvekstbestand i hvete og bygg og vanskeligst i havre. · En bør bruke konkurransesterke grasarter (italiensk raigras) som fangvekster i havre, mens en må være forsiktig med disse i vårhvete og 2-radsbygg. Fangvekster egner seg spesielt godt i tidlige 6-radssorter av bygg. · Fangvekstene bør såes samtidig med kornet for å sikre best mulig etablering og potensiale for vekst utover høsten. · Såmengden må tilpasses forventet avlingsnivå, jordart, såtidspunkt, såmetode og jordfuktighet. For raigras anbefales det en såmengde på 0,5-1,0 kg frø pr daa. Bruk laveste mengde i vårhvete og høyeste i havre. Hvis fangvekstene skal brukes til høstbeite kan en øke såmengdene noe (0,2 kg/daa). · For å hindre at fangveksten blir til et ugrasproblem det påfølgende året må en være svært nøye med pløyingen og eventuelt bruke glyfosat før jordarbeiding.
Sammendrag
Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.
Forfattere
Ramon Laplana Nadine Turpin Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichtinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Sirkka Tattari Jean-Marie Lescot Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic ZahmSammendrag
To design the restoration plans requested by the European Water Framework Directive, local regulators need to implement technically designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the European AgriBMPWater project (5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow the comparison of different "Best Management Practices" regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability for farmers. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrates with some results the integrated tool that has been developed and provides keys for interpretation.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå to avkomforsøk med vanleg gran etter fri pollinering i frøplantasjar. Formålet med undersøkinga var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av eigna materiale til juletreproduksjon på Vestlandet. Eit felt ligg i Hogganvik i Vindafjord, det andre på Barstad i Ørsta. Fem frøparti med norske og austeuropeiske klonar frå Stange og eitt frøparti frå Eløy, utgjorde saman med proveniensane C1 frå Noreg og Harz 5 frå Tyskland forsøksmaterialet. I Hogganvik var det i tillegg med eit frøparti med ukjent opphav frå eit plantefelt i Stryn. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti vekstsesongar etter såing. Høgd vart registrert på alle levande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det òg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % i Hogganvik og 93 % på Barstad. Juletreutbyttet av alle overlevande tre var i gjennomsnitt 43 % i Hogganvik og 19 % på Barstad. Dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre var glisne tre i Hogganvik, og skeiv stamme, gankvist og mekanisk skade etter hjortebeiting på Barstad. Avkom frå bestandet i Stryn hadde høgt juletreutbytte, men dårlegast overleving, noko som indikerer at frø frå god kulturgran på Vestlandet kan vera like aktuelt til juletre som frøplantasjefrø. Høgare juletreutbytte med materiale frå frøplantasjar, vil krevje kontrollerte parkryssingar av gode klonar.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]