Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Heart- and sapwood demonstrates different wood quality features which should be taken into account when deciding how to make use of each single trunk. To analyse heartwood relations, radial cores were sampled from ten trunks and one thousand trees in four gymnosperm species from the European Alps, covering a wide variety of growth conditions. The objective was to test whether the simple and straightforward model denoted the heartwood age rule (HAR) would give an adequate description of the observed heartwood - age relations in these species. In this paper, preliminary results are reported, confirming the validity of HAR: For each of the species, the number of heartwood rings equals the square root of the cambial age less a constant parameter, to the second power. The parameter evaluated to (valid cambial age rang in brackets): 3.31 (up to 220 years) for Scots pine; 1.28 (up to 270 years) for larch; 1.47 (up to 490 years) for stone pine; and 1.10 (up to 110 years) for yew. The explained part of the variance in the square root transformed observations of heartwood rings was 90-99%. For the examined specimens, HAR applied to observations at breast height as well as along single trunks from base to top, irrespective within or beneath the living crown. The findings confirm former reports and enhance the application of HAR to a wider geographic area and to new species. The results should suitably be incorporated in wood quality models.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer Magnusson Janet RoweSammendrag
A survey of cereals, carried out in 1995-2005 in Norway, revealed that Heterodera spp. are common throughout the country. Nematodes belonging to the H. avenae complex were recorded from the county of Agder in southern Norway (58.08o N) to the county of Nordland in the north (65.5o N), and this so far is the most northern location reported for Heterodera in cereals. Studies in Norway have recently recorded H. filipjevi and also additional and possibly new species. H. filipjevi is of economic importance in Scandinavia. It was first recorded in the beginning of the 1970s and then referred to as the "Gotland strain of H. avenae". Biotests carried out in Sweden demonstrated the occurrence of two pathotypes, "East" and "West", named according to their geographical distribution. In Norway H. filipjevi, was first recorded causing damage to winter rye, Compared to H. avenae, H. filipjevi has the ability of hatching easily and at low temperatures, this ability of rapid hatch suggests that field population densities could easily be underestimated if based on cyst extractions only. Hence, accurate assessments of pre-plant densities of H. filipjevi require quantification of infective juveniles in soil. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics and the threshold levels needed to cause economic damage. Tests of 63 cereal cultivars on the Norwegian market revealed 13 oat and six barley cultivars to be resistant to H. filipjevi "West" It is important that resistant cultivars of barley are recommended when nematode populations are high, as resistant barley is more tolerant than resistant oats. However even in rotations with resistant barley the farmer should be prepared to accept some yield losses in the first year of management. One important challenge in the management of H. filipjevi is the common occurrence of mixed populations. H. avenae "sensu stricto" and/or its slightly diverging form "Våxtorp" is often found together with H. filipjevi. From our experience the dynamics of mixed populations needs a stronger emphasis in management systems for cereal cyst nematodes. Our knowledge of the occurrence and distribution of cereal cyst nematode species and pathotypes in Norway has increased, and the screening of cultivars for resistance against various populations particularly H. filipjevi, H. avenae "sensu stricto" and the "Våxtorp"-type has been intensified. Hence, today farmers can be provided with control strategies which are easily implemented. With this management system, farmers in the county of Vestfold have increased cereal yields. After 3-4 years of implementation farmers have reported yield increases averaging 1000 kg ha. Compared to the earlier situation (when control was not practiced), a full implementation of the current management program in the county of Vestfold has been estimated to give an annual economic gain in the order of "800 000.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Intensive harvesting, as compared to no harvesting, favoured N transfer to the leaves on the expense of stolon and root biomass production. Independently of treatment, about 75 % of the N present in leaves in the autumn was lost, while N stored in stolons and, particularly, in roots was conserved much better. However, the stolons of intensively harvested plants seemed to be less winter hardy and lost more N (55%) than did undisturbed (21%) and less intensively harvested plants (13%). Relative plant growth and N uptake rate in spring were almost equal for all treatments. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N during the spring was small, suggesting that leaching and gas emissions may have been important N pathways.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Aksel Bernhoft Espen GovasmarkSammendrag
På norske økologiske husdyrgardar var innhaldet av og balansen mellom koppar, molybden og kobolt i grovfôret ikkje god nok til å møte dyra sine behov. Mineralblandingar eller kraftfor tilsett koppar og kobolt må brukast til dyra for å sikre dei ei god forsyning.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Espen GovasmarkSammendrag
Innhaldet av sink, jern og mangan i hausta grovfôravling på norske økologiske husdyrbruk vart halde saman med normene for forsyning av desse minerala til drøvtyggarar. Ut frå normene var kan hende forsyninga av sink for dårleg.
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.