Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det norske høstearealet for engfrø økte fra 19417 daa i 2003 til 25668 daa i 2004. Timotei utgjorde 60% av kontraktarealet, men alt i alt ble det høsta frø av 14 forskjellige arter og 32 forskjellige sorter. Tre arter var nye i norsk frøavl i 2004, nemlig sauesvingel, krypkvein og flerårig raigras. Av de viktigste artene var avlingsnivået over 10-årsgjennomsnittet for timotei, omtrent som gjennomsnittet for rødkløver og noe under gjennomsnittet for engsvingel. Det ble utført 63 frøavlsforsøk i 2004.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
Forfattere
Trond Hofsvang Berit Snøan Arild Andersen Heidi Heggen Anh Le NgocSammendrag
Minerfluer i slekten Liriomyza er viktige skadeinsekter på mange jord- og hagebruksvekster. Midt på 1990-tallet ble tre polyfage arter som stammer fra Amerika, tilfeldig innført til Sørøst Asia. Forskjellige deler av biologien til en av artene, Liriomyza sativae Blanchard, ble studert i perioden mai 2000-juni 2001 i Hanoiprovinsen nord i Vietnam på bønner, tomat, potet og agurk. Fangst av voksne og opptelling av larver i minene viste at generasjonstiden var ca. 15 dager i mai-juni. Forsøk i laboratoriet ved konstant temperatur viste det samme. Generasjonstiden var ca. 25-30 i oktober-november og ca. 20 dager i vårsesongen (februar-mai), basert på fangst av voksne fluer. I et usprøytet felt inneholdt mer enn 50% av alle minene parasitterte larver ca. to måneder etter planting. Bruk av insktmiddel hadde liten effekt, noe som kan tyde på resistens hos minerfluene.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig AnderssonSammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg så langt å være vanlig havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest". Biotest mot disse patotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg var Otira resistent mot H. avenae Ha 11, og det var lav oppformering i Edel og Iver. For H avenae Våxtorp populasjonen viste flere byggsorter lav oppformering uten å kunne betraktes som resistent. Byggsortene Gunilla, Iver, Pernilla og Sunita viste resistens mot H. filipjevi vest, og disse sortene viste lavere oppformering enn Baronesse. Av havre viste sorten Gunhild resistens mot H. avenae Ha 11, og Gunhild var også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til at sorten viste lav oppformering av H. avenae Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente havresorter. Vårhvete sorten Avans viste resistens mot både H. avenae Ha 11 og Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser at det finnes sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå.
Forfattere
Per Gundersen Jan-Olov Weslien Bjarni D. Sigurdsson Magne Sætersdal Leena Finér Ingeborg CallesenSammendrag
Forest ecosystems provide many deliverables or benefits to society. The most obvious one is wood for the forest industry. Other benefits include berries, hunting, and recreation. More recently recognised benefits are environmental services such as carbon sequestration, water protection and biodiversity, which are without an immediate market value.On the other hand, there are pressures (e.g. climate change, air pollution, exploitation, and costs) on the ecosystem that may hamper the wood production or other benefits......
Sammendrag
Med finansiering fra Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling i Sogn og Fjordane startet Pilotprosjektet "Økologisk frukt og bærproduksjon" i 2004 et prosjekt for å øke kunnskapen om økologisk bringebærdyrking. I prosjektet deltok 12 økologiske bringebærdyrkere fra Helgeland i nord til Ryfylkie i sør, sammen med lokale ringlederee og forskere i Planteforsk. Første året ble det prioritert å arbeide med jordkultur og næringsforsyning og bekjemping av bringebærbille. Prosjektet er basert på årlige tildelinger, og finansiering for 2005 er ennå ikke avklart. Limfeller med duftstoff ble prøvd mot bringebærbillen, men det er foreløpig for tidlig å si om metoden kan bli effektiv nok til å bekjempe bringebærbillen. Det er planlagt utprøving av andre forbedrete felletyper i 2005. Bladprøver høsten 2004 viste at det var for liten konsentrasjon av mikronæringsstoffene B, Zn og Cu i plantene. Det tyder på at bringebær krever større tilførsel av disse mikronæringsstoffene enn det plantene får gjennom tilførsel av husdyrgjødsel. I 2005 vil noen av dyrkerne prøve med alge/tangpreparater. Bladmidd har vært et stort problem i flere av de økologiske feltene, spesielt med sorten Glen Ample. Det er søkt om midler for å prøve ulike tiltak mot bladmitt i 2005.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.
Sammendrag
Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere protein og fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert.