Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ‘Adaptation strategies for increased cereal production under a wetter future climate’. Dette er et forskerprosjekt som har blitt gjennomført i tidsperiden 2018-2022. Jordløsning etter pakkeskader har vært tema i arbeidspakke 1 i prosjektet. Det er foretatt forsøk på 2 lokaliteter, Øsaker og Apelsvoll. I forsøkene er det gjennomført pakking av jorda ved å kjøre hjul i hjul på rutene med 4-6 ganger med tungt utstyr. For å løsne jorda er det brukt ulike strategier; Mekanisk jordløsning ved hjelp av jordløsner og bruk av sålebryter påmontert plog. Dessuten er det foretatt biologisk jordløsning ved bruk av forskjellige planter med røtter som har egenskaper som kan løsne pakket jord. I tillegg er det på noen av rutene brukt kalk for å stabilisere jorda etter jordløsning. Alle de ulike strategiene for å løsne pakket jord medfører ekstra kostnader i form av mekanisk utstyr, driftsmidler og arbeid. I denne delen av prosjektet har vi sett på om det er lønnsomt å løsne pakket jord, og forskjellen i lønnsomhet mellom de forskjellige strategiene. Lønnsomhet er vurdert som forskjell mellom verdiendring av avling og kostnader til innsatte tiltak. For mekanisk jordløsning var den beste strategien å bruke plog med sålebryter. Det ble beregnet å gi et lite pluss i nettoverdi mellom verdi av avlingsøkning og kostnader ved tiltaket. Bruk av jordløsner kom ut med et resultat rundt null. Bruk av biologisk jordløsning kom ut med negativt resultat for alle vekstene. Hovedårsaken til det var lavere avling ved samdyrking. Fangvekstene konkurrerte med bygg, og ga dermed lavere kornavling. Bruk av store mengder kalk til å stabilisere jorda etter løsning, ga også negativt økonomisk resultat. Mange faktorer spiller inn nå man skal undersøke effekt av jordløsning. Det er derfor vanskelig å måle effekteten av hvert enkelt tiltak. Forsøkene gikk over en relativt kortvarig periode, og langtidsvirkning er derfor ukjent. Forsøkene har vist at det ikke er særlig lønnsomt med jordløsning. Det viktigste tiltaket med tanke på jordpakking, vil være å forebygge pakkeskader. Skulle det likevel være behov for å løsne arealer, vil bruk av plog påmontert sålebryter være et godt alternativ.
2022
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Csilla Farkas Johannes Deelstra Dominika Krzeminska Attila Nemes Moritz Shore Sinja WeilandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius Berger Torbjørn HaukåsSammendrag
I prosjektet Optikorn ble det i 2020 foretatt en spørreundersøkelse blant kornbønder som hadde foretatt drenering i perioden 2013 til 2017, etter at dreneringstilskudd ble gjeninnført. Målet med undersøkelsen var å kartlegge økonomi ved å investere i dreneringstiltak. Undersøkelsen var krevende for respondentene siden det ble spurt etter konkrete beløp og avlingstall noen år tilbake i tid. Resultatene fra undersøkelsen viser at det oftest vil være lønnsomt å drenere dersom dreneringstilstanden er dårlig. Det kreves en avlingsøkning på bygg på 40-80 kg per dekar for at drenering skal bli lønnsomt ved bruk av gravehjul og 60-130 kg ved bruk av skuffegraver basert på kostnadsnivå i 2022. Korndyrkerne oppga at de hadde fått i gjennomsnitt 27,5 prosent avlingsøkning etter drenering. I tillegg hadde dreneringen flere positive effekter som tidligere våronn og bedre innhøstingsforhold. Et fyldigere sammendrag av undersøkelsen står i kapittel 8 under oppsummering i rapporten.
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Planter kan brukes med hensikt å forbedre jordstrukturen. Som en del av prosjektet Optikorn – Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima (2018−2022) har vi sett nærmere på etableringsevnen til noen mulige jordløsnende vekster og deres effekt på kornavling og -kvalitet. Målet var at vekstene ikke skulle oppta en hel vekstsesong, men kunne dyrkes i et årlig kornomløp uten å redusere kornavling eller -kvalitet. Vi sammenlignet sikori og fôrreddik som har pålerot med flerårig raigras og hvitkløver som en referanse som har vært benyttet til fangvekst over lang tid i Norge. Vi valgte å dyrke vekstene sammen med bygg for å få tidlig tresking slik at vekstene skulle kunne utnytte høsten til å utvikle seg. Vårsådd sikori ser ut til å kunne etablere seg bra og fungere som underkultur i korn uten at det går mer ut over kornavling og -kvalitet enn underkultur med raigras. Etablering etter skyting i kornåker av smått frø som sikori og fôrreddik er mer usikkert. Isåing av vekster i en kornbestand krever kontroll med ugras det året de anlegges, men en må også unngå at vekster som overvintrer blir ugras i neste års kornåker. Dyrkingsstrategier og dyrkingsteknikk for jordløsnende vekster vil være sammenfallende med dyrking av fangvekster.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2019
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag