Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Tron Eid Kåre HobbelstadSammendrag
Det er mange usikre faktorer knyttet til langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. Dette gjelder både takstgrunnlaget, forutsetningene for skogbehandling og det biologiske modellgrunnlaget. I det foreliggende arbeidet er volum i år 2000, estimert gjennom prognoser med Avvirk-2000, sammenlignet med volum registrert av Landsskogtakseringen i år 2000. Sammenligningen tar utgangspunkt i Landsskogtakseringens prøveflater fra 1960 og avvirkningsstatistikk i perioden 1960-2000. Arbeidet er først og fremst en test av det biologiske modellgrunnlaget, det vil si de eksisterende tilvekst- og avgangsmodellene, der en har forsøkt å redusere usikkerhet i takstgrunnlaget og skogbehandlingen til et minimum. Analysene er gjennomført for fylkene Hedmark og Nord-Trøndelag. Analysene tyder ikke på at det er noe i modellgrunnlaget i Avvirk-2000 som fører til at produksjonen og avvirkningspotensialet overvurderes i prognosene. Det ser heller ut til at prognosene gir lavere estimater for stående volum enn det som faktisk er blitt registrert. Det må imidlertid understrekes at det til tross for et representativt og godt dokumentert takstmateriale og bruk av offisiell statistikk for avvirkning er flere usikre faktorer knyttet til analysene, og dermed også til resultatene. Dette gjelder blant annet alders- og bonitetsbestemmelse som Landsskogtakseringen gjorde i 1960, og det gjelder de endringene som har skjedd med hensyn på produktivt skogareal i perioden 1960 til 2000. I tillegg er det også knyttet usikkerhet til forholdet mellom skogsvolum og volum avvirket til salg, og til anslagene for hjemmeforbruk og vedhogst.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.
Forfattere
Håkon Holien Einar Timdal Harald Bratli Tor Tønsberg Reidar HauganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To forsøk utført i 2005 viste entydig at frøeng av Lea rødkløver bør vekstreguleres med Moddus 250 EC (trinexapac-etyl). Sammenlikna med usprøyta kontroll var avlingsauknen 34 og 22% ved sprøyting med dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-25.mai) og på knoppstadiet (15-20.juni). I middel for fem felt med de nært beslekta sortene Nordi og Lea i 2002, 2003 og 2005 var avlingsauken størst (15%) ved sprøyting på knoppstadiet I 2005 gav tilsetting av insektmidet Perfektion (dimetoat; 100 ml/daa) til sprøytevæska gav en usikker meravling på 4-8% sammenlikna med ledd som bare ble sprøyta med Moddus. Dette insektmidlet er foreløpig ikke tillatt i frøeng av kløver, men forsøka fortsetter.
Sammendrag
Transient starch production is thought to exert a strong control over plant growth and response to elevated CO2. Here we tested this hypothesis with an experimentally-based mechanistic model in Arabidopsis thaliana. " Experiments were conducted on wild type (WT) of A. thaliana, starch-excess and starchless mutants under ambient- and elevated-CO2 conditions to determine parameters and validate the model. Central to the model, we experimentally demonstrated that dark respiration is directly proportional to soluble sugar concentration in A. thaliana leaves. " The model correctly predicted that: 1) mutant growth is about 20% of that of WT, and 2) absolute response of both mutants to elevated CO2 is an order of magnitude lower than that of the WT. " Our study demonstrates that effects of the diurnal starch cycle on growth can be captured by a fairly simple set of allocation equations. Our results further suggest that the maximum rate of leaf growth, and broadly the sink capacity, exert a strong control over the response to elevated CO2 of herbaceous plants such as A. thaliana.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
De første lerkeplantene kan ha blitt plantet eller lerk som frø kan ha blitt sådd her til lands før 1770, men sikre bevis på dette har ikke kunnet fremlegges. Etablering av lerk som solitære trær i parker/hager eller i trerekker/alléer er dokumentert fra Østlandet og Trøndelag fra 1770- og 80-tallet, mens det første skogplantefeltet med lerk etableres på Bremsnes, Nordmøre, i 1789. Den første europeiske lerk som ble benyttet, og som trolig ankommer Norge via nordøstlige Skottland, synes å ha sitt opphav i vestlige deler av Alpene. I overkant av førti forekomster av europeisk lerk er registrert før 1865, det alt vesentlige hage- og parkplantninger. Mot slutten av 1860-årene blir lerk handelsvare på norske skogplanteskoler, og bruken utvides. Russerlerk og japanlerk tas i bruk i Norge rundt 1880. Lerk har etter hvert fått en vid geografisk utbredelse i Norge, og årlig tilplantet areal når et maksimum på 1960-tallet. Om lag 16 millioner lerk er rapportert utplantet til nå, og arealet med lerk er estimert til samlet å utgjøre ca. 30 000 dekar. Russerlerk er den vanligst brukte arten av lerk i Nord-Norge, Trøndelag og i fjelltrakter på Sør- og Østlandet. Japanlerk og hybridlerk er først og fremst brukt i kyststrøk vestafjells og på Sørlandet, mens europeisk lerk er mest benyttet på Sør- og Østlandet, mer sporadisk i kyststrøkene vestafjells og nordenfjells. Alle disse artene er rapportert å villig sette frø, og kan lokalt betraktes som naturalisert i Sør-Norge. Andre lerkearter i Norge og deres dyrkningshistorie er gitt en kort omtale.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
An increasing interest for uneven-aged forestry requires more knowledge concerning the impact of selective cuttings on the physical environment, and the effect of an uneven-aged forest structure on establishment and growth of the regeneration. Our objectives were to correlate pre-harvest growth and vitality of advance seedlings and saplings with light levels in the stands, and to measure the change in light availability following selective cuttings. We performed a selective cutting with two levels of removal (40 and 60 % of standing volume) in three uneven-aged stands in eastern Norway, two Norway spruce (Picea abies) stands and one Scots pine (Pinus sylvestris) stand. The standing volumes in the spruce stands were approximately 300 m3 ha-1, in the pine stand 180 m3 ha-1. The selective cutting was aimed at removing the economically ripe trees, resulting in the removal of large as well as damaged and diseased trees. Light levels were measured with hemispherical photography before and after cutting, and sapling growth and vitality was registered. Spruce sapling vitality and growth before cutting varied with light conditions. Saplings with good vitality on average received 26 % of full daylight. Few pine saplings had good vitality even though the average light level in the pine stand was 35 %, illustrating the difference in shade tolerance between the two species. The relationship between light levels and sapling growth might be caused by the availability of both light and soil resources, as a large gap will offer a better supply of nutrients and water as well as light. The selective cutting increased average light levels with 10-30 percent points. In the spruce forests, the frequency distribution curve of measured light values was rather narrow and peaked before harvesting but wide and low afterwards (Fig. 1), indicating that the selective cutting created a broad range of site conditions below the canopy. For the pine forest, the light distribution curve kept a rather narrow, unimodal shape also after cutting.
Forfattere
Jørgen Aleksander Mølmann Olavi Junttila Øystein Johnsen Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lignin is a major plant litter compound. Due to its aromatic structure it is not easily decomposable by the soil microbial biomass and has for a long-time been considered to accumulate in soil. A recent study, however, indicated that lignin has a faster turnover than the bulk soil organic matter, suggesting that there is no long-term storage of the pristine lignin molecule in soil. Using a modelling approach we were able to show that more than 90 % of lignin deposited on the soil surface is transformed into non-lignin products. The aim of this study was to elucidate the forms of lignin derived carbon during a longterm laboratory incubation of 13C labelled lignin in soil. The conceptual approach included the extraction of lignin from a 13C labelled maize plant and its incubation under ideal conditions for 11 months. Our results show that the non-lignin products are mostly CO2, with few incorporation of lignin-derived carbon into the soil microbial biomass. We were able to detect a priming effect of soil organic matter induced by lignin addition. Analysis of the mineralisation kinetics suggested that the 13C labelled isolated lignin consisted of two compartments with different decomposition rates. One of the two compartments might be related to the presence of cellulose within the isolated lignin, which has been detected using 13C CPMAS NMR spectroscopy. Molecular analysis of lignin using chemolytical methods showed that lignin becomes more accessible to chemical attack in the course of incubation. Higher yields of lignin monomers were obtained after 4 month using cupric oxide oxidation as well as thioacidolysis. These results indicate that lignin degradation in soil can hardly be separated from cellulose decomposition
Forfattere
Daniel Rasse Marie-France Dignac Bahri Haithem Cornelia Rumpel Mariotti Andre Claire ChenuSammendrag
Lignin har lenge vært antatt å være en viktig kilde for karbon i jord på grunn av sin lite nedbrytbare polyfenol-struktur i forhold til andre grupper organisk materiale. Studier av omsetning av lignin har imidlertid vist motstridende resultater og de fleste tyder på at en stor del av lignin fra planterester brytes ned i løpet av ett år etter innblanding i jord. Vi har her foreslått en to-pool modell hvor lignin i ferskt plantemateriale (Lp) enten kan opptre delvis beskyttet i jord mot videre nedbryting (Ls) eller blir omdannet til ikke-lignin produkter. Data til kalibrering av modellen ble skaffet ved hjelp av isotopanalyse av lignin spesifikk 13C fra en serie med 0-9 års ensidig maisdyrking etter hvete på en lettleire i Frankrike. Lignin ble kvantifisert ved CuO-oksidasjon som VSC-lignin, det vil si som summen av fenoltypene vanillil (V), syringyl (S) og coumaryl (C). Kalibreringene indikerte at Lp har en omsetningshastighet raskere enn ett år og at 92 % ble mineralisert til CO2 eller omdannet til andre ikke lignin-produkter, mens bare 8 % tilhørte Ls-fraksjonen. Estimert omsetningshastighet av Ls-fraksjonen var 0,05 år-1. Modellen tydet også på at om lag halvparten av Lp ikke var målt fordi det var blitt fjerne gjennom siktingen av prøven (5 mm). Som konklusjon, modellen tydet på at kjemisk bertandighet ikke er tilstrekkelig alene til å forklare omsetningen av VSC-lignin i jord, og at den mest relevante mekanismen funksjonelt synes å være overgang av VSC-ligning molekyler og fragmenter fra nedbrutt plantevev til jord-beskyttede fraksjoner.