Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the north-western European countries Norway, Sweden, United Kingdom (UK) and Ireland, variability in the forms, amounts and timing of phosphorus (P) loss from agricultural land is related to national differences in climate, soil, hydrological conditions and agricultural production. The dissolved form of P constitutes 9"93% of the total phosphorus (TP) in water, subsurface drainage can contribute 12"60% and surface erosion 40"88% of TP transfer. TP export in small agricultural streams is generally in the range 0.3"6 kg ha)1 year)1, with the highest losses in Norway and UK. All four countries are complying with the EU Water Framework Directive and developing a range of measures based on P source with transport controls over P losses. A decreasing trend in TP losses has been detected in agricultural streams following the introduction of measures to reduce erosion in Norway. Average P concentrations in Swedish streams have shown a reduction of nearly 2% per year since 1993 as a result of measures introduced in southern Sweden. However, in two large rivers in agricultural regions of Sweden, the concentrations of suspended solids (SS) and TP were shown to increase by 0.4% and 0.7% per year, respectively, over the period 1975"2004, possibly as a result of climate change. It is too early to detect trends in agricultural contributions to P in surface waters as a result of catchment-sensitive farming (CSF) in the UK and Ireland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Haldenvassdraget og Morsavassdraget er det sterkt fokus på redusert jordarbeiding for å redusere erosjon og fosforavrenning. Jordartene i nedbørfeltene er dominert av marine avsetninger med siltig mellomleire, siltig lettleire og sand. Jorda langs Morsavassdraget er noe lettere enn jorda i Haldenvassdraget. Jordegenskapene har betydning for de agronomiske mulighetene for og miljøeffektene av redusert jordarbeiding. Rent agronomisk eller dyrkingsmessig gir endring av normal praksis for jordarbeiding en del utfordringer. Noen av disse utfordringene som bonden ser, er reelle, men ikke nødvendigvis alle. Vårpløying er et tiltak som ikke krever vesentlige endringer på maskinparken, men kunnskapen om smuldring, laglighet og bearbeidingsdybde blir mer avgjørende enn ved den tradisjonelle høstpløyinga. Vårpløying er et interessant alternativ for jordarbeiding fordi det har stor effekt på erosjon samtidig som ugraset kontrolleres godt. I forsøk har høstpløying gitt avlinger på 488, vårpløying 492 og vårharving 510 kg/daa på siltig mellomleire i Ås. Generelt er det for vårharving og direktesåing en viss risiko for noe avlingsnedgang over tid. I praksis forventer vi at direktesåing er noe mer utsatt for reduserte avlinger enn vårharving selv om dette ikke er like synlig i de ulike langvarige forsøkene. I forsøk med direktesåing var det ingen forhold som tydet på at det er nødvendig å pløye for å «kvitte» seg med halmen der jorda ble direktesådd i mange år etter hverandre uten å fjerne halmen. Halmen kan føre til spirehemming på grunn av stoffer som skilles ut ved nedbrytning av halmen og på grunn av immobilisering av nitrogen. Dessuten kan halmen overføre plantesykdommer fra et år til et annet. Det er generelt små forskjeller i jordstruktur, målt som porevolum og jordtetthet. Det er imidlertid gjennomgående at en finner noe større vannlagringsevne i jorda, men noe mindre luft. Fastheten i jorda øker noe. Dette behøver ikke være negativt da dette tilsier at jordas bæreevne øker. Redusert jordarbeiding har påvirket innholdet av organisk materiale i jorda mer enn nedmolding av halm. […]
Sammendrag
Miljøprosjektet i Haldenvassdraget ønsker å få utredet effekten av oversvømmelser på vannkvaliteten i vassdraget. Vassdraget er regulert og dersom oversvømmelser påvirker vannkvaliteten negativt kan det være aktuelt å prøve å få endret manøvreringsreglementet. Denne rapporten gir en kunnskapssammenstilling av generelle effekter av oversvømmelser på forurensning fra jordbruksarealer med særlig fokus på partikler (erosjon) og fosfor. Endringer i vannkvaliteten under oversvømmelser kan skje i form av erosjon eller sedimentasjon av partikler (og partikulært bundet fosfor) og som resultat av utløsning eller binding av løst fosfor. Erosjon og sedimentasjon kan også skje internt i jordmassene. Effektene vil avhenge av vannhastighetene på de oversvømte arealene, størrelsen på oversvømmelsene, varigheten og tilstanden på arealene. Rapporten omhandler også mulighetene for i en videre studie å beregne effekter for Haldenvassdraget og en oversikt over et slikt undersøkelsesprogram er gitt i rapporten. Se utvidet sammendrag for mer detaljert beskrivelse.
Sammendrag
Simple risk assessment tools for agricultural phosphorus (P) losses, like the P index, have been developed in the U.S.A. and in some European countries. Despite its popularity, there have been surprisingly few studies, which try to test the index close to the field scale. For Norway, the P index approach comprises the risk related to both the source of P (soil P status, amount of fertilizer and manure as well as method of application, plant P release by freezing and P balance) and the risk related to transport of P (erosion, flooding, surface runoff, contributing distance, modified connectivity, soil profile, subsurface drainage). In this paper, we have applied the Norwegian P index to farmer fields within a small agricultural catchment, the Skuterud catchment (450 ha), in southeastern Norway. The Norwegian P index was tested for two agricultural fields (0.3 to 0.4 ha) and nine subcatchments (6 to 65 ha). Total P concentrations in runoff from the eleven study areas were measured during the year from May 2001 to April 2002. Results from the testing showed that the Norwegian P index described 66% of the variation in measured relative total P concentration for fields and subcatchments included in this study. Additionally, the P index was able to detect fields and subcatchments with the highest measured P concentrations. Results also showed that the source factor contributed most to the variation between fields and hence were important for the identification of high-risk areas in Skuterud catchment. It was found that the soil P status described 66% of the variation in the source factor. Among the transport variables, it was found that both erosion risk and contributing distance had an important influence on the transport factor. Overall, the study illustrated the potential of the P index to detect areas with the highest risk of P loss.
Sammendrag
Overvåkingen av Byefeltet inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1990. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.
Forfattere
Svein Selnes Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Kolstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Lill-Iren Dreyer Per Hansen Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Naurstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1994. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.