Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å få høyt nok proteininnhold i totalrasjonen må kornet vanligvis suppleres med proteinrikt kraftfôr for eksempel fiskemel eller erter.
Sammendrag
Fiskemel og ertemel ble i kombinasjon med korn fôret som isonitrogene og isoenergetiske (NEL) melkekyr i et produksjonsforsøk med høyt (HC) og lavt (LC) kraftfôrnivå. Fiskemel resulterte i en signifikant høyere melkeytelse (kg) med et lavere fettinnhold (HC) sammenlignet med ertemel. Andelene av oljesyre og vaksensyre, CLA (LC), DHA og summen av langkjedete fettsyrer var signifikant høyere og n-6/n-3 forholdet signifikant lavere (HC) i melkefett produsert på fiskemel sammenlignet med ertemel. Melkas sensoriske egenskapeer ble ikke påvirket.
Sammendrag
Seks fôringsforsøk ble gjennomført for å undersøke ulike fôringsstrategier for melkekyr i økologisk landbruk. Ulike konserveringsmetoder for bygg, ulike utviklingstrinn av grassurfôr og ulike proteintilskudd hadde ingen effekt på melkas sensoriske kvalitet. Fiskemel ga ingen avvik fra normal melkesmak selv når det ble fôret to timer eller en halv time før kveldsmelking.
Sammendrag
Produksjon og utnyttelse av surfôr i økologisk husdyrproduksjon i Nord-Norge gir en del ekstra utfordringer som kommer i tillegg til de vanlige utfordringene i norsk melkeproduksjon. Særlig er det økte utfordringer i forbindelse med dyrkingen, men også ved valg av høstetid, konservering og fôring. Dette innlegget vil i hovedsak omhandle økologisk melkeproduksjon, og de valg en har ved fôring med surfôr høsta ved ulike utviklingstrinn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
NILF legger med dette notatet fram sin første noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter i 2005. Vi ser både på hvordan samdriftene er organisert og motivasjonen for melkeprodusentene til å gå inn i samdrift. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag