Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Jarle Asheim Anne Kjersti Bakken Klaus Mittenzwei Ivar Pettersen Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Rapporten tar for seg effekten av redusert kjøttforbruk i fire ulike scenarier i et 10-årsperspektiv fra 2017 til 2027 for forbruk, import og produksjon av kjøtt sammenlignet med uendret kjøttforbruk per innbygger (referansebanen). Vurderingene skulle avgrenses til de fire hovedkjøttslagene storfe, svin, lam/sau og kylling. Deretter har en undersøkt hva det ville ha å si for arealbehovet for norsk fôrproduksjon i 2027 dersom kjøttforbruket per innbygger gikk ned fra nivået i 2017 med a) 10 prosent for alle kjøttslag og med b) 45 prosent for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt. Deretter var målet å drøfte hvor i landet areal vil gå ut av fôrproduksjon og hvilken matproduksjon som eventuelt kunne skje på disse arealene. Videre har en sett på konsekvenser av redusert kjøttforbruk for arbeidsforbruk og brukstall i jordbruket i 2027. En har dessuten analysert mulige konsekvenser av redusert kjøttforbruk for omsetning, sysselsetting og antall foretak i kjøttindustrien i 2027.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag