Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen er et resultat av midler stilt til disposisjon for Bioforsk fra Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond for kalenderåret 2007. Midlene har gitt Bioforsk muligheter til å gå i dialog med dem som bygger og eier fotballbaner. Vi har i flere år drevet relevant forskning knyttet til naturgress. Det siste året har vi også satt oss inn i problemstillinger knyttet til kunstgress, og i november 2007 søkte vi Kulturdepartementet om støtte til et forskningsprosjekt knyttet til vedlikehold av kunstgressbaner. Etter utvidelse av sportsgressteamet med to ny forskere i 2007 har Bioforsk Øst nå høy kompetanse innenfor bygging og drift av alle typer sportsgressarealer. I tillegg til forskingsoppgavene håper vi derfor å kunne stå til tjeneste med nøytral og forskingsbasert rådgivning overfor anleggseiere i Agderfylkene og i landet for øvrig. Vi har valgt å skrive denne rapporten i en lett tilgjengelig form og håper at den vil være til nytte for baneeiere, beslutningstakere og baneansvarlige. Utredningen er skrevet primært med tanke på fotballbaner i Agderfylkene, men har helt klart relevans også for andre geografiske områder. De tre hovedkapitlene ’Naturgress’, ’Kunstgress’ og ’Baneskjøtsel på Sørlandet’ kan leses hver for seg, uavhengig av hverandre.

Sammendrag

Ved økologisk frøavl er førsteårsengene ofte tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I timotei og engsvingel ble det i disse forsøka oppnådd henholdsvis 16 og 26 % større frøavling i andre engår dersom førsteårsenga ble slått til fôr eller grønngjødsling ca. 15.juni og 5.august enn om førsteårsenga ble treska som frøeng. Frøpartiene fra andre engår inneholdt ikke balderbrå, men forekomsten av kvitkløver i andreårsenga var større etter fôrproduksjon eller grønngjødsling enn etter frøeng i første engår. Kvitkløver og andre kløverarter er uheldig i timoteifrøeng på grunn av problemer med frarensing. I tillegg skaper kløveren konkurranse for graset.

Til dokument

Sammendrag

Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen på 10-20 mm, men dette var ikke nok til å penetrere isen. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplanter, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Prosjektet gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.

Sammendrag

I middel for to forsøk i 2007 ble det oppnådd mer kompakte planter og usikre meravlinger for vekstregulering i frøeng av alsikekløver, mest etter sprøyting med dosen 30 ml/daa på knoppstadiet. Flere forsøk er nødvendig før å kunne gi sikre råd om vekstregulering i alsikekløver.

Til dokument

Sammendrag

I Norge inngår åtte intensivt overvåkede flater i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2007 presenteres i denne rapporten.....