Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.
2002
Sammendrag
Salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store problemer i frilandssalat på Østlandet de siste årene. I et forprosjekt i 2001 ble det sett på smittekilder, raser og strategier for bekjempelse med minst mulig bruk av plantevernmidler. Mulige smittekilder er omtalt. Videre er det gitt resultater fra rasetestingen i 2001, og fra feltforsøk med to varslingsmodeller og ulike fungicider.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over tørråtesoppen og dens skadevirkning. Symptomer, soppens biologi og strategier for bekjempelse er beskrevet.