Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Influence of weather conditions on sporangia production, release, viability and infection of potato late blight (Phytophthora infestans) was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots. High amounts of sporangia were trapped after night with long periods with high relative humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some "delayed sporangia release". Local new infections occurred mainly during the morning hours when the leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease

Sammendrag

Studies of genetic variation of the late blight pathogen among isolates collected in 2003  in the Nordic countries were presented

Sammendrag

Phytophthora infestans was isolated from potato leaves collected from 200 fields located in different parts of Finland, Denmark, Sweden and Norway in 2003. Sampling was carried out relatively late in the epidemic. The SSR analysis was carried out in Norway. Nine SSR markers were tested; Pi4B, Pi4G, PiG11, Pi02, Pi04, Pi16, Pi26, Pi33 and D13. Based on only 7 SSR markers 190 genotypes were found. Six genotypes occurred twice and one genotype occurred six times. The high genetic variation indicates sexual reproduction in the Nordic late blight population

Til dokument

Sammendrag

The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage (OPS) has since its start registered damage to selected trees. The aim of the registrations has been to explain variations in crown density and crown colour. In answer to international requests, the Norwegian Forest and Landscape Institute has prepared a short guide to the determination of the most common forms of damage found in Norwegian forests...

Til dokument

Sammendrag

I det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» inngår det i Norge 8 intensivt overvåkede flater for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøsystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2006 presenteres i denne rapporten. Vi finner fortsatt de høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60-90% de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra, særlig av NO2. Det ble observert betydelige overskridelser av enkelte grenseverdier for ozoneksponering av vegetasjonen i 2006. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og vi har ikke klart å påvise klare trender for denne eksponeringen i Norge. Graset smyle har økt i mengde på alle fire overvåkingsfelter på Østlandet de siste åra, mens mengden er redusert på overvåkingsflatene på Vestlandet. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Kronetettheten for gran avtok sør og øst i landet, mens de vestligste og nordligste flatene viser en oppgang fra 2005 til 2006. Kronefargen hos gran ble også dårligere i 2006, og dette var gjennomgående på alle flater unntatt i Hurdal. Denne nedgangen i kronetetthet sør og øst i landet ble også observert på de regionale flatene og på de landsrepresentative Level 1 flatene. Tilbakegangen i kronevitalitet på Østlandet kan skyldes meteorologiske forhold eller biotiske skadegjørere som f.eks. granrust, og dette trenger ikke vise samme type negative trend som det vi observerte på 1980-tallet. For furu ble det bare observert minimal endring i kronetetthet, mens kronefargen ble betydelig dårligere.