Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Innhaldet av berekna nettoenergi i lauv (tørka blad) av alm og rogn tilsvarar energiverdien i godt høy og surfôr av middels kvalitet (0,85 FEm pr kg. tørrstoff). Nettoenergiverdien i lauvfôr (lauv og opphakka greiner) låg betydeleg lågare (0,40-0,45 FEm pr kg. tørrstoff), men lauvfôr av alm kom i ei mellomstiling (0,60 FEm pr kg tørstoff). Proteinverdien i lauv og lauvfôr varierer mykje, alt etter lauvslag og innslag av treflis i lauvfôret. Lauv, og delvis lauvfôr, har eit relativt høgt innhald av kalsium, magnesium, sink og kobolt, og kan vera gode kjelder for desse minerala.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
White clover (Trifolium repens L.) is a perennial legume forming nitrogen fixing symbiosis with the soil living bacteria Rhizobium leguminosarum bv. trifolii. The species is the most important pasture legume in temperate zones, despite the fact that it grows poorly at low temperatures. The poor growth at low temperatures currently restricts utilization of the species as a natural nitrogen source in northern areas. Both nitrogen fixation and growth of white clover is limited in spring, probably due to low temperatures. This drawback is particularly pronounced under northern climatic conditions where temperatures are low during most of the growing season. Better understanding of the growth and nitrogen dynamics of white clover at low temperatures is vital for successful management of white clover/grass pastures and optimisation of biological nitrogen fixation, especially at northern latitudes. In a research project with field experiments conducted under different climatic conditions, we are studying winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover in relation to its physiological condition. We are especially focusing on below ground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations (Apelsvoll at 61°N, and Tromsø, 690N). Preliminary results will be presented.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Temperatur er en av de viktigste enkelfaktorene som påvirker vekst og utvikling hos kløver. De lave temperaturene i de nordlige områdene fører til lavere vekstrate og høyere rot - skudd forhold. Temperaturen påvirker også morfologien til plantene slik at lav temperatur fører til mindre og kortere blad og kortere, tykkere stoloner eller utløpere. Nitrogenfiksering hemmes også ved lav temperatur. Lang dag har imidlertid en motsatt effekt på veksten hos kløver og fører til større og lengre blad, lengre stoloner og høyere vekstrate. Effekten av daglengde på nitrogenfiksering er ikke helt klarlagt.
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Innhold av fiber i gras blir i ernæringsmessig sammenheng uttrykt som NDF (Neutral detergent fibre). NDF består av en fordøyelig del (PNDF) og en ufordøyelig del (UNDF). For å studere ulike egenskaper ved NDF, og hvordan disse varierer med bl.a. utviklingsstadium og vekstsesong, ble prøver fra tidligere utførte feltforsøk og fra et forsøk i klimalaboratorium benyttet. Materialet ble også benyttet til å teste ut to metoder for rutinemessige undersøkelser av UNDF. I denne artikkelen er endel resultater fra dette arbeidet presentert. Resultatene er foreløpige og viser kun trender i materialet. Mens innholdet av NDF i % av tørrstoff endret seg lite etter skyting, økte andelen av UNDF (% av NDF) med utviklingsstadium. Dette var også tydelig i prøver fra forsøk i klimalaboratorium. Forskjellen mellom ulike vekstsesonger var tydelig, særlig for UNDF. En årsak til dette var at de klimatiske betingelsene var svært forskjellig de ulike vekstsesongene. NIR metoden estimerte UNDF godt, med verdier for R2 på henholdsvis 0,86 når UNDF var uttrykt i % av NDF, og 0,90 når UNDF var uttrykt i % av tørrstoff. ANKOM metoden så også ut til å estimere UNDF godt, med en R2 på 0,87.
Forfattere
Randi Berland Martha Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Ragnar EltunSammendrag
For bønder som ønskjer å produsere korn økologisk er det viktig å få god informasjon om korleis andre gardbrukarar får det til i praksis. Femten gardar rundt omkring i Noreg er plukka ut som eksempel på korleis det får an å dyrke korn under ulike naturgjevne forhold og i ulike økologiske driftssystem. Dyrkingsmetode og erfaringar på desse bruka er kartlagt gjennom eit intervju. Denne informasjonen vert skriven i artikkelform og gjeve ut på markdagar og andre fagsamlingar der målgruppa er produsentar. Arbeidet med demonstrasjonsgardar med korn er ein del av det nasjonale prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking".
Sammendrag
Et prosjekt som har som mål å studere for seinere å kunne minimere N-tap fra grønngjødsling er beskrevet. Prosjektet er del av et større arbeid (strategisk instituttprogram) i Planteforsk som går på økologisk korndyrking.
Sammendrag
Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.