Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Scott Laidlaw Lars Nesheim John Frame Juan PineiroSammendrag
Climatic zones in Europe range from semi-arid in the Mediterranean basin to polar and so intensity of seasonality in forage production differs widely, influenced mainly by temperature and soil moisture. Management systems which overcome seasonal limitations vary. Forage may be conserved at times of excess supply, whether of grass or crops, for feeding stock in times of undersupply, principally as silage and hay. Seasonal forage growth curves can be manipulated by the use of fertilizer (mainly nitrogen), by irrigation, by selection of appropriate species and varieties, including development of secondary grasses and legumes, and by grazing management. Alternative forages or feeds such as maize, cereals, brassicas, a range of crop byproducts, and fodder trees and shrubs (in some regions) are valuable complements to grassland forage. Management systems including adjustment of stocking rates to reflect more closely grass growth and forage supply and their efficient integration, or changing stock reproduction cycles contribute to overcoming seasonality. The additional constraint of minimizing adverse environmental impact in any strategy to overcome seasonality is acknowledged and some possible means of utilizing the feed resources to minimize nitrogen and phosphorus losses are considered. It is concluded that while decision support systems are useful in aiding farmers to make decisions to deal with seasonality problems, more information is required on the true costs of producing grassland forage and complementary feed alternatives to ensure options can be intelligently chosen.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Tor Lunnan Olav HarboSammendrag
With the overall aim of improving the phenological function of a decision support tool support for predictions of grass yield and fodder quality , we have tested how appropriately the scale Mean stage by count describes the continuum of phenological events in timothy. Further adaptions to the presented equations describing the functional relationships between temperature and development are suggested.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Resultat frå ei undersøking av ulike typar haustbeite til sau gjennomført ved Bioforsk Øst Kvikne, hausten 2005. Ugjødsla hå gav dårlegare slakteresultat og slakteutbytte enn italiensk raigras og gjødsla hå. Italiensk raigras har høgare næringsverdi og betre gjenvekstevne enn gjødsla hå, og vil i situasjonar med begrensa arealtilgang vere eit ypparleg supplement for sluttfôring av lam på haustbeite.
Forfattere
Tor Lunnan Odd-Helge Nysveen Ottar MartinsenSammendrag
13 potetsortar er prøvde i tre demonstrasjonsfelt i Valdres i 2006. Nye sortar vart prøvde saman med gamle sortar som "Svart Valdres", "Mandelpotet" og "Kongo". Det vart tørråteangrep på to av felta og sterke angrep av håra engtege på eitt felt. Avlinga var i middel høgast hos den nye nummersorten "N 93-7-20". Av dei gamle sortane hadde "Kongo" størst avling. Tørråteangrepa var sterkast hos "Mandelpotet" og "Svart Valdres", men det var også litt hos "Kongo" og "Folva". Sorten "Svart Valdres" er interessant som merkevaresort, men sorten må da renskast for virus og prøvast meir.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Resultata som vert presentert her er komne fram gjennom Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte". Prosjektet som vara frå 2003 til og med 2005, var eit samarbeid mellom Länsstyrelsen i Jämtlands län, SLU Forskningsstationen i Ås, Trøndelag forsøksring, Midtnorsk Økoring og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Finansieringa kom frå Interreg IIIA, fylkeskommunane og FMLA i Trøndelags-fylka, samt som eigeninnsats frå deltakarane. Hovudmålet med prosjektet var å auke produksjonen av økologisk korn i Jämtland og Trøndelag. Og det ville ein oppnå ved å skaffe oversikt over faktorar som avgrensar omfanget av økologisk kornproduksjon og ved å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringsforsyning og dyrkingsteknikk. I tillegg vart det lagt stor vekt på å utveksle erfaringar om økologisk kornproduksjon mellom gardbrukarar, rådgivarar og forskarar på begge sider av grensa. Val av sorter kan vere avgjerande for om ein vil lukkast med økologisk korndyrking. Omfanget av prøving av byggsortar i økologisk dyrking er lite både i Jämtland og Trøndelag. Ein valte difor å gjennomføre ei sortsprøving med dei antatt mest aktuelle svenske og norske sortane i eit felles forsøksopplegg. I tillegg har ein gjennomført nokre forsøk med tidspunkt for pløying av eng for å undersøke verknaden av frigjering av næringsstoff. Resultat frå desse forsøka er omtala i ein annan artikkel i boka. Dei aller fleste forsøka har vore besøkt i samband med studieturar og markdagar.
Forfattere
Hans Fr. Lauvstad Samson Øpstad Magnus MoSammendrag
I Jølster er det gjort registreringar for å talfeste verditap etter borkgnag av hjort i ung skog. Hjort gjer skade på ung gran ved å gnage bork. Dei fleste skadar kjem i samband med sterke snøfall og langvarig snødekke, og/eller lengre periodar med låg temperatur som gjer at hjorten søkjer næring der han oppheld seg og med bruk av minst mogeleg energi.
Forfattere
Tor Einar Rogne Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.
Sammendrag
Den store hjortestamma på Vestlandet er ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar i form av kjøt, jaktutleige og rekreasjon. Samstudes utøvar hjorten skadepress på innmark og skog, noko som gjer at reknestykket vert betydeleg meir komplisert. Resultata så langt syner at hjorten preferer eng med høgt innhald av timotei. Dette er den kvalitativt beste og økonomisk mest verdifulle enga, og hjorten vil ved si beiting endre artsamansettinga i desse engstykka. Dette påfører gardbrukarane ein økonomisk kostnad i form av avlingstap og forringa forkvalitet. Samstundes syner resultata òg at det er svært stor variasjon i skadeomfanget mellom gardbrukarane.
Sammendrag
Tett liggeareal i to etasjer (”køyesenger”) ble testet på lam ved ½ år, 1 års og 1 ½ års alder. Halvårige lam prefererte å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping, mens det etter klipping ikke kunne påvises preferanseforskjell mellom de to liggeplass-alternativene, verken hos lam eller drektige gimrer. Køyesengbruken økte med økende alder, og 1 ½ år gamle, nyklipte gimrer tenderte til å velge køyesengene framfor strekkmetallet å ligge på. Løsningen kan derfor ikke anbefales ut fra sauenes egne preferanser, men kan imidlertid være en måte delvis å imøtekomme de nye arealkravene i økologisk sauedrift på.
2005
Sammendrag
Resultater viser at høsteregimet influerer på kvitkløverens innhold av N om høsten, tapet av N fra stoloner gjennom vinteren, og akkumulasjon av N i nye blad om våren. Resultatene antyder også at N tapt fra kvitkløveren gjennom vinteren kan være svært mobilt.