Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Seasonal pollen allergy is a major public health concern, with many different pollen aeroallergens being present in the atmosphere at varying levels during the season. In Norway, information about spatiotemporal variation of pollen aeroallergens is currently lacking, leading to reduced ability to manage and treat seasonal allergies. Seven pollen aeroallergens (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) were monitored daily for 16 years from 12 regions and coalesced to create regional pollen calendars. Seasonal statistics, such as seasonal pollen integral (SPIn), onset, duration and periods of high and very high concentrations, were calculated for all pollen types and regions. High days were further modelled with SPIn in a linear regression framework to investigate the connection between the strength of the season and number of days above high pollen thresholds. The tree pollen season occurred between January and mid-July, with the pollen aeroallergens birch and pine being the most prominent in all regions. The herb pollen season was observed to occur between June and mid-August, although mugwort was almost completely absent. The grass pollen season was mostly mild on average but more severe in some regions, primarily Kristiansand. South-east regions of Oslo, Kristiansand and Lillehammer had the overall highest pollen load, while northern regions of Bodø, Tromsø and Kirkenes had the overall lowest pollen loads. SPIn and days above high pollen thresholds had positive highly significant relationships (R2 > 0.85) for all pollen types, bar mugwort. Regional pollen calendars and seasonal statistics contribute to reliable information that can be used by medical professionals to effectively and timely manage and treat seasonal pollen allergies in Norway. Further research is needed to determine sensitization profiles of pine and willow.
Forfattere
Bente FøreidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marita Bjørnvik Overmo Fulvia Tambone Marta Dell'Orto Fabrizio Adani Corinne Andreola Salman Nisar Josué González-Camejo Bente FøreidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is and will continue to alter plant responses to their environment. This is especially prominent concerning the adaptive tracking in reproductive phenology. For wind pollinated plants, this will substantially influence their pollen seasonality, yet there are gaps in knowledge about how environmental variation influences pollen seasonality. To investigate this, we monitored daily atmospheric pollen concentrations of seven pollen types from ecologically, economically and allergenically important plants (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) in twelve Norwegian locations spanning the entire country for up to 28 years. Six daily meteorological variables (maximum temperature, precipitation, wind speed, relative humidity, solar radiation and atmospheric pressure) was obtained from the MET Nordic dataset with full data cover. The pollen seasonality was then modelled using four spatial, three temporal and the six meteorological variables in a generalized linear model approach with a negative binomial distribution to investigate how each variable group thematically and individually contribute to variation in pollen seasonality. We found that the full models explained the most variation, ranging from R2 = 20.3 % to 59.5 %. The models were also highly accurate, being able to predict 54.5 % to 99.1 % of daily pollen concentrations to within 20.1 pollen grains/m3. Overall, the temporal variables were able to explain more variation than spatial and meteorological variables for most pollen types. Month, altitude and maximum temperature were the most important single variables for each category. The importance of each variable could be traced back to their individual effects of reproductive phenology, plant metabolism, species distributions and pollen release processes. We further emphasise the importance of source maps and atmospheric regional transport models in further model improvements. By understanding the relevance of environmental variation to pollen seasonality we can make better predictions regarding the consequences of climate change on plant populations.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Tobias A. Fuchs Elin Blütecher Trond Olav Pettersen Ove Hetland Trygve S. AamlidSammendrag
Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Lina Mathea Gunvaldsen Sean Erik Foss Erling Ween Eriksen Mari ØgaardSammendrag
Takflater i byene skal helst være flerfunksjonelle der det skal produsere energi, håndtere overvann, bidra til biologisk mangfold, bidra til å kjøle ned byen i varme perioder osv. Slik flerbruk av takflater kan gi en del målkonflikter, men også noen synergier. I et prosjekt for Oslobygg ble målkonflikter ved bruk av solcellepaneler på grønne tak undersøkt. Prosjektet ble gjennomført med befaringer av kombinasjonstak med målinger og prøvetaking på tak, målrettede intervjuer og en workshop med næringsaktører og byggeiere. Til sammen 10 kombinasjonstak ble inkludert i befaringene. Prosjektet avdekket svakheter på flere nivå - fra selve konseptutviklingen, til anbud og kontrakter, og videre gjennom anleggsfasen, vedlikehold og drift. Rapporten tar for seg disse svakhetene og drar sammen en syntese og presenterer noen anbefalinger som kan brukes aktivt i implementeringen av klima- og overvannstrategier. Undersøkelsene viste tydelig konflikter mellom optimalisering og vedlikehold av vegetasjonen og energiproduksjonen for de fleste takene, men det er også eksempler på tak der det fungerer godt. Synergiene i form av mer effektiv energiproduksjon var mindre tydelige, men også mindre undersøkt. Flere av disse konfliktene kan unngås ved bedre prosjektering og involvering av leverandører i en tidlig fase. I tillegg til dette er det et stort behov for opplæring og instrukser for driftspersonell, både for den grønne delen av taket og for panelene.
Forfattere
Bente Føreid Edesi Liina Symanczik Sarah Mette Thomsen Çağrı Akyol Luis Inostroza Tommy Olsen Susana Mentxaka Marta Rivas Margot Dulais Cécile Thonar Nicolas Luburic Eddy Montignies Dannie O'Brien Nagore Guerra GorostegiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunil Mundra Dinesh Sanka Loganathachetti Håvard Kauserud Anna Maria Fiore-Donno Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken O. Janne KjønaasSammendrag
Large-scale replacements of native birch with spruce have been carried out in Western Norway for economic reasons. This tree species shift potentially affects biotic components such as the eucaryome, consisting of microscopic animals (Metazoa), protists and fungi, which are key players in the functioning of forest ecosystem. The impact on the belowground eukaryome and its interactions with vegetation and soil properties is not well assessed. We examined the impact of replacing native birch with Norway spruce plantations on the eukaryome of the boreal forest floor in Western Norway using 18S rDNA metabarcoding. The tree species shift from birch to spruce had significant impacts on the eukaryome at both taxonomic (Metazoa) and functional categories (phagotrophs, phototrophs, parasites and osmotrophs). The distinct differences in eukaryome communities were related to changes in understorey vegetation biomass and soil chemistry following the tree species shift. This had a negative effect on eukaryome richness, particularly affecting phagotrophs and parasites, while the opposite was observed for osmotroph richness. Our results indicated that the spruce plantations altered the eukaryome communities and their food-web patterns compared to what was found in the native birch forest soil. This information should be taken into consideration in forest management planning.