Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Natasha Sant'Anna Iwanicki Ana Beatriz Riguetti Zanardo Botelho Ingeborg Klingen Italo Delalibera Júnior Simeon Rossmann Erik LysøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melak Weldenegodguad Kisun Pokharel Laura Niiranen Päivi Soppela Innokentyi Ammosov Mervi Honkatukia Heli Lindeberg Jaana Peippo Tiina Reilas Nuccio Mazzullo Kari A. Mäkelä Tommi Nyman Arja Tervahauta Karl-Heinz Herzig Florian Stammler Juha KantanenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Natalia Fraija-Fernández Andrea Waeschenbach Andrew G. Briscoe Suzanne Hocking Roman Kuchta Tommi Nyman D. Timothy J. LittlewoodSammendrag
Broad tapeworms (Diphyllobothriidea) are parasites whose adults are capable of infecting a wide range of freshwater, marine and terrestrial tetrapods including humans. Previous works examining the evolution of habitat and host use in this group have been hampered by the lack of a well-resolved phylogeny. In order to produce a robust phylogenetic framework for diphyllobothriideans, we sequenced the complete mitochondrial genome of 13 representatives, carefully chosen to cover the major clades, and two outgroup species representing the Spathebothriidea and Haplobothriidea. In addition, complementary data from the nuclear ribosomal operon was sequenced for 10 representative taxa. Mitogenomes and ssrDNA and lsrDNA were used towards elucidating the phylogenetic framework for the Diphyllobothriidea. The Cephalochlamydidae is confirmed as the earliest diverging diphyllobothriidean lineage, and Solenophoridae and Diphyllobothriidae are sister groups. We infer a probable freshwater origin of the diphyllobothriideans. The ancestral condition for life cycle complexity could not be unambiguously resolved. However, we infer exclusive use of a three-host life cycle following the origin of the Solenophoridae + Diphyllobothriidae. Regarding definitive host use, although we infer reptiles as the most likely ancestral condition, this result should be revisited with a more densely sampled phylogeny in future studies. Freshwater habitat is used by the early diverging lineages within the Solenophoridae + Diphyllobothriidae clade. For the latter, habitat use shifts between freshwater and marine environments, and definitive host use includes marine and terrestrial mammals and birds. We use mitochondrial genomes to distinguish Schistocephalus species occurring in different species of sticklebacks and demonstrate conspecificity of Ligula cf. intestinalis specimens collected from two Fennoscandian ringed seal subspecies.
Sammendrag
Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag