Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Matthew J. Kauffman Francesca Cagnacci Simon Chamaillé-Jammes Mark Hebblewhite J. Grant C. Hopcraft Jerod A. Merkle Thomas Mueller Atle Mysterud Wibke Erika Brigitta Peters Christiane Roettger Alethea Steingisser James E. Meacham Kasahun Abera Jan Adamczewski Ellen O. Aikens Hattie Bartlam-Brooks Emily Bennitt Joel Berger Charlotte Boyd Steeve D. Côté Lucie Isabelle Debeffe Andrea S. Dekrout Nandintsetseg Dejid Emiliano Donadio Luthando Dziba William F. Fagan Claude Fischer Stefano Focardi John M. Fryxell Richard W. S. Fynn Chris Geremia Benito A. González Anne Gunn Elie Gurarie Marco Dietmar Heurich Jodi Hilty Mark A. Hurley Aran Johnson Kyle Joly Petra Kaczensky Corinne J. Kendall Pavel Kochkarev Leonid Kolpaschikov Rafal Kowalczyk Frank van Langevelde Binbin V. Li Anne Loison Alex L. Lobora Tinaapi H. Madiri David Mallon Erling Meisingset Christer Moe Rolandsen Erling Johan Solberg Olav StrandSammendrag
Migration of ungulates (hooved mammals) is a fundamental ecological process that promotes abundant herds, whose effects cascade up and down terrestrial food webs. Migratory ungulates provide the prey base that maintains large carnivore and scavenger populations and underpins terrestrial biodiversity (fig. S1). When ungulates move in large aggregations, their hooves, feces, and urine create conditions that facilitate distinct biotic communities. The migrations of ungulates have sustained humans for thousands of years, forming tight cultural links among Indigenous people and local communities. Yet ungulate migrations are disappearing at an alarming rate (1). Efforts by wildlife managers and conservationists are thwarted by a singular challenge: Most ungulate migrations have never been mapped in sufficient detail to guide effective conservation. Without a strategic and collaborative effort, many of the world’s great migrations will continue to be truncated, severed, or lost in the coming decades. Fortunately, a combination of animal tracking datasets, historical records, and local and Indigenous knowledge can form the basis for a global atlas of migrations, designed to support conservation action and policy at local, national, and international levels.
Sammendrag
The size and location of agricultural fields that are in active use and the type of use during the growing season are among the vital information that is needed for the careful planning and forecasting of agricultural production at national and regional scales. In areas where such data are not readily available, an independent seasonal monitoring method is needed. Remote sensing is a widely used tool to map land use types, although there are some limitations that can partly be circumvented by using, among others, multiple observations, careful feature selection and appropriate analysis methods. Here, we used Sentinel-2 satellite image time series (SITS) over the land area of Norway to map three agricultural land use classes: cereal crops, fodder crops (grass) and unused areas. The Multilayer Perceptron (MLP) and two variants of the Convolutional Neural Network (CNN), are implemented on SITS data of four different temporal resolutions. These enabled us to compare twelve model-dataset combinations to identify the model-dataset combination that results in the most accurate predictions. The CNN is implemented in the spectral and temporal dimensions instead of the conventional spatial dimension. Rather than using existing deep learning architectures, an autotuning procedure is implemented so that the model hyperparameters are empirically optimized during the training. The results obtained on held-out test data show that up to 94% overall accuracy and 90% Cohen’s Kappa can be obtained when the 2D CNN is applied on the SITS data with a temporal resolution of 7 days. This is closely followed by the 1D CNN on the same dataset. However, the latter performs better than the former in predicting data outside the training set. It is further observed that cereal is predicted with the highest accuracy, followed by grass. Predicting the unused areas has been found to be difficult as there is no distinct surface condition that is common for all unused areas.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
https://www.nationen.no/motkultur/debatt/markedshagedyrking-er-en-spennende-utvikling-i-landbruket/
Sammendrag
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian food industry has over the past centuries constituted a growing share of a declining industrial sector in Norway. Seafood processing is a main driver of growth in the sector, although a dominating share of seafood is exported unprocessed. Operating results in food processing is growing at a nominal rate of seven percent annually. When looking at the food value chain as a whole, primary agriculture provides a significantly higher share of gross investments than its share of operating results. The Norwegian food industry provides employment in all counties, With particular high growth rates in northern regions.