Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potato contributes highly to the global food security. It is predicted that the production of this crop will be negatively affected by future climatic changes. Application of hydroponics for table potato production can mitigate crop loss in highly vulnerable regions. A preliminary small-scale case-study was performed to test theoretical perspectives of hydroponic production of table potatoes in wood fiber by comparing different fiber types and fertigation strategies. Potatoes were also grown in the field to obtain a reference control. Hydroponic production of potato in a stand-alone wood fiber resulted in ca. 200% higher yield, when compared to standard soil cultivation. However, the quality of the tubers was slightly reduced (lower dry matter content). Productivity of table potatoes was affected by the growing medium and fertigation strategy. Production of potatoes in wood fiber is possible and, in the future, might complement the conventional production systems, or even become an important alternative in locations where in-field cultivation is not possible. Nevertheless, the effect of wood fiber properties and the applied fertigation strategy on yield potential and tuber quality should be further studied. Optimization of these factors will be a topic of a following full-scale research.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
For næring, forvaltning og allmennheten
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Året 2020 vil gå inn i historien som et spesielt og annerledes år – koronaåret. Dette har selvsagt også preget NIBIO. Men til tross for det, så har vi mye å vise til av faglig produksjon og formidling, fordelt over et stort spekter av områder med betydning for mange i det norske samfunnet. Året 2020 er spesielt også av en annen grunn – det var det året NIBIO fylte fem år. Fusjoner tar tid, kan være krevende, men skaper også rom for utvikling og nødvendig omstilling. NIBIO har i så måte kommet langt på disse fem årene. Med en omfattende faglig aktivitet landet rundt, og mer og mer også utenfor landets grenser. Vårt brede fundament i produksjonsfaglige problemstillinger og verdiskaping, og ressurs- og miljøfaglige problemstillinger med økonomi og samfunnsfag inkludert, gjør at vi har de beste forutsetninger for å si at «NIBIO gir bærekraft mening». Dette er kjernen i vårt samfunnsansvar. Altså at vår kompetanse skal bidra til et godt samfunn, der de bærekraftige løsningene gjerne avhenger av at man både evner, og har tilstrekkelig faglig innsikt til å balanse ulike hensyn. Med stort mangfold og over 1000 prosjekter i porteføljen vil det knapt være mulig å gi et heldekkende bilde av den faglige aktiviteten i NIBIO. Vi presenterer derfor i dette heftet et lite knippe av artikler, som gir det man gjerne kan kalle små smakebiter fra vår faglige virksomhet i 2020. Og så håper vi at disse utvalgte smakebitene er tilstrekkelig fristende til at du søker mer kunnskap om NIBIO og alt det spennende av prosjekter og faglig utvikling våre 700 ansatte bidrar med.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag