Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ruben Erik Roos Johan Asplund Tone Birkemoe Aud Helen Halbritter Siri Lie Olsen Linn Vassvik Kristel Zuijlen Kari KlanderudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randika K. Makumbura Prasad Dissanayake Miyuru Gunathilake Namal Rathnayake Komali Kantamaneni Upaka RathnayakeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Joel Abbey David Percival Laura Elina Jaakola Samuel K. AsieduSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wim De Schuyter Emiel De Lombaerde Leen Depauw Pallieter De Smedt Alina Stachurska-Swakoń Anna Orczewska Balázs Teleki Bogdan Jaroszewicz Déborah Closset František Máliš Fraser Mitchell Fride Høistad Schei George Peterken Guillaume Decocq Hans Van Calster Jan Šebesta Jonathan Lenoir Jörg Brunet Kamila Reczyńska Krzysztof Świerkosz Martin Diekmann Martin Kopecký Markéta Chudomelová Martin Hermy Martin Macek Miles Newman Monika Wulf Ondřej Vild Ove Eriksson Peter Horchler Petr Petrik Remigiusz Pielech Thilo Heinken Thomas Dirnböck Thomas A. Nagel Tomasz Durak Tibor Standovár Tobias Naaf Wolfgang Schmidt Lander Baeten Pieter De Frenne Markus Bernhardt-Römermann Radim Hédl Don Waller Kris VerheyenSammendrag
1. Wild pollinators are crucial for ecosystem functioning and human food production and often rely on floral resources provided by different (semi-) natural ecosystems for survival. Yet, the role of European forests, and especially the European forest herb layer, as a potential provider of floral resources for pollinators has scarcely been quantified. 2. In this study, we measured the potential nectar production (PNP) of the forest herb layer using resurvey data across 3326 plots in temperate forests in Europe, with an average time interval of 41 years between both surveys in order to assess (i) the importance of the forest herb layer in providing nectar for wild pollinators, (ii) the intra-annual variation of PNP, (iii) the overall change in PNP between survey periods and (iv) the change in intra-annual variation of PNP between survey periods. The PNP estimates nectar availability based on the relative cover of different plant species in the forest herb layer. Although PNP overestimates actual nectar production, relative differences amongst plots provide a valid and informative way to analyse differences across time and space. 3. Our results show that the forest herb layer has a large potential for providing nectar for wild pollinator communities, which is greatest in spring, with an average PNP of almost 16 g sugar/m2/year. However, this potential has drastically declined (mean plot-level decline >24%). 4. Change in light availability, associated with shifts in canopy structure and canopy composition, is the key driver of temporal PNP changes. 5. Synthesis. Our study shows that if management activities are carefully planned to sustain nectar-producing plant species for wild pollinators, European forest herb layers and European forests as a whole can play key roles in sustaining wild pollinator populations.
Forfattere
Rylee Isitt Andrew M. Liebhold Rebecca M. Turner Andrea Battisti Cleo Bertelsmeier Rachael Blake Eckehard G. Brockerhoff Stephen B. Heard Paal Krokene Bjørn Økland Helen F. Nahrung Davide Rassati Alain Roques Takehiko Yamanaka Deepa S. PureswaranSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og