Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
This study evaluates the effectiveness of various peat-free and peat-reduced growing media on the growth and yield of tomatoes and carrots, with the aim to develop sustainable alternatives to traditional peat-based substrates in horticulture. Thirty different growing media mixtures were tested, incorporating materials such as wood fiber, compost, biochar, bio-ash, and struvite, with the goal of identifying viable alternatives to peat. The experiments were conducted in greenhouse conditions, and the performance of these mixtures was assessed based on yield and overall vitality of tomato and carrot plants. The results revealed that fully peat-free mixtures generally underperformed compared to peat-based references. However, some peat-reduced mixtures with 30% peat in combination with wood fiber, compost, struvite or bio-ash demonstrated promising results. Bio-ash and struvite were evaluated as phosphorus sources, with findings suggesting that both materials can enhance substrate fertility when combined with appropriate nitrogen fertilizers. The effect of biochar was not very pronounced in general. Moreover, the addition of biochar was associated with a disappearance of plant-available nitrogen from the growing media, which likely contributed to its limited effectiveness in improving crop performance. The study underscores the continual challenge of completely phasing out peat in growing media for horticulture but highlights the potential of reducing it greatly and integrating more sustainable materials such as wood fiber and recycled materials such as compost, bio-ash and struvite. The results suggest that with further refinement, specific combinations of these materials could be developed into optimized substrate mixtures for sustainable horticultural practices without compromising productivity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viltvoksende planter kan spille en nøkkelrolle i fremtidens matproduksjon. I deres gener kan det nemlig ligge verdifulle egenskaper som kan styrke og forbedre matplantene våre. For å realisere dette potensialet må bevaring kombineres med forskning som gir oss dypere innsikt i artenes egenskaper og genetiske mangfold.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Marit Helgheim Mohammad Alsbirij Endre Bjotveit Gaute Myren Kristin RofstadSammendrag
Tenkt strategier til ugrasbekjempelse i eplehagen allerede nå Det er vinter og snø dekker eplehagene i størsteparten av landet. Da er det en rolig og fin tid til å tenke ugrasbekjempelse i kommende sesong. Det er lurt å sette i gang med planleggingen og tenke strategier tidlig særlig om man planlegger å unngå å bruke glyfosat (Roundup) i behandlingen. Glyfosat er fortsatt tillat å bruke til ut 2033. Men på grunn av en ofte tilbakevendende debatt om fremtiden for glyfosatbruk og et mål om 50% reduksjon i bruk av plantevernmidler innen 2030, kan det derfor være nyttig å prøve ut alternative strategier som bioherbicider, varmtvann og mekanisk behandling. Varmtvann tre ganger i sesongen fungerer veldig godt både på ugraset og frøbanken som ligger på jordoverflaten, men riktig behandlingstidspunkt ser ut til å være avgjørende for å få den beste effekten av tiltaket.
Sammendrag
Mens blomstringsfysiologien hos bringebær er grundig studert og beskrevet, vet vi lite om den miljømessige reguleringen av blomsterdanning i nært beslektede bjørnebær. Tidligere studier viser at overgangen fra vegetativ til generativ vekst skjer på senhøsten og vinteren året før blomstring (Strik 2012). På grunn av dette har det lenge vært antatt at det er avtakende daglengde på høsten som styrer blomsterdanningen i bjørnebær. Hvilken effekt avtakende temperatur på høsten har, i tillegg til daglengde, er foreløpig uklart. Resultater fra et tidligere forsøk på Botanisk klimalaboratorium på NMBU tyder på at temperaturen ser ut til å være like viktig som daglengden for blomsterdanningen (Sønsteby og Heide 2023). For å avklare de mer spesifikke effektene av temperatur og daglengde på blomsterknoppdanningen har vi som en del av prosjektet ‘RobustRubus’ utført to forsøk med fire bjørnebærsorter i kontrollert klima (Sønsteby m. fl. 2024). Resultatene fra disse forsøkene presenteres her.
Forfattere
Maiken Skjørestad GranbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag